– For oss som studerer dette, er det vanskelig å forstå hvorfor man skal bruke steder som Caymanøyene.
Det sier Tina Søreide, professor ved senter for etikk og økonomi ved Norges Handelshøyskole.
Hun uttaler seg etter at DN torsdag skrev at stiftelsen til den nye sjefen for Oljefondet Nicolai Tangen sitter lastet med fond som er registrert på Caymanøyene.
Søreide understreker at hun uttaler seg på generelt grunnlag.
– Aggressiv skatteplanlegging og skatteunndragelse er betydelige samfunnsproblem. I praksis kan det være et krevende tema i fondsforvaltning fordi man må ha en tydelig strategi i forhold til gråsoner og innsikt i strukturen til de selskapene man investerer i. Derfor blir det interessant å se hvordan han håndterer problemstillingen, og hvilket ambisjonsnivå han velger å legge seg på, sier hun.
Søreide understreker på generelt grunnlag at Caymanøyene er forbundet med skjulte formuer og skatteunndragelse.
Caymanøyene er sammen med Bermuda, Isle of Man og Jersey blant de mest kjente skatteparadisene i verden.
Mange selskaper og oppkjøps- eller hedgefond velger å organisere seg slik at de er registrert i skatteparadis, der skatten gjerne er null, blant annet for å unngå dobbeltbeskatning.
Samtidig er skatteparadisene ofte lukkede med lovverk som hindrer innsyn i for eksempel regnskaper og eieropplysninger.
– Er det problematisk at en hedgefondforvalter med forbindelser til skatteparadiser nå skal styre Oljefondet?
– Det er naturlig at det stilles spørsmål om disse forbindelsene, sier Søreide.
I forbindelse med at Tangen nå flytter til Norge og blir sjef for Oljefondet, bryter han alle bånd til fondsselskapet han har bygget opp, Ako Capital. De siste årene har Tangen overført deler av sin formue til stiftelsen Ako Foundation. Torsdag sa han at han har lagt inn cirka fem milliarder kroner i stiftelsen, en stiftelse som gir penger til formål innen veldedighet, kunst og utdannelse.
Får støtte
Espen Sirnes, førsteamanuensis ved handelshøyskolen ved Universitetet i Tromsø, etterlyser en bedre forklaring fra Tangen.
– Synes du ikke at forsikringene om at han er ute av Ako, som den nye sjefen ga på pressekonferansen var nok?
– Det er uklart hva det egentlig vil si når han sier at han skal ut av stiftelsen, sier han.
På spørsmål om hvorfor temaet rundt skatteparadiser og mangel på åpenhet er et problem, svarer førsteamanuensisen.
– Det gjør det vanskelig å ettergå det han har gjort før, og om de disposisjonene er i tråd med den stillingen han nå har fått.
- Kraftig Wall Street-opptur for tredje dag på rad: – Når det går opp så mye, skaper det nye fallhøyder, sier Holberg-direktør Magny Øvrebø
- Ny pakke fra regjeringen på nærmere 5 milliarder – halvparten til gründere og vekstbedrifter
- Politikerne ønsker oljefondssjefen lykke til: – Tangen er tydeligvis flink med penger
Vil ha et begrunnet svar
Det var hovedstyret i Norges Bank som formelt ansatte Tangen, og det er sentralbanksjef Øystein Olsen som svarer:
«Nicolai Tangen har vært helt åpen om sine økonomiske forhold, også om at Ako-fund ltd. er registrert på Caymanøyene. Dette er helt vanlig for slike forvaltningsselskaper. Det viktige er at det er åpenhet for å sikre at fondets investorer betaler skatt der de hører hjemme. Caymanøyene er med OECDs Common Reporting Standard og informasjon om Ako-fondets investorer blir gitt til skattemyndighetene i investorenes hjemland. Caymanøyene har også informasjonsavtale med Norge om skatt.
Nicolai Tangen har overfor oss uttrykt klar støtte til initiativene som er tatt f.eks. av OECD for å sikre innsikt i skatteforhold, og er også her på linje med de prinsipper fondet står for», skrev sentralbanksjefen i en epost.
Generalsekretær Guro Slettemark i Transparency International Norge mener dette ikke er nok
– Vi må avvente en skikkelig forklaring, ikke bare at «dette er ikke ulovlig og helt normalt». Verden av full av etiske gråsoner, og som sjef for Oljefondet burde man holde seg langt utenfor disse, sier hun.
Organisasjonen har som formål å bekjempe korrupsjon. Slettemark, som er jurist, etterlyser en bedre forklaring fra Oljefondets nye sjef om hvorfor han har plassert deler av formuen på Caymanøyene.
– Under pressekonferansen torsdag var Tangen åpen om formuen og at han skal betale skatt. Synes du ikke dette er nok?
– Tusenkroners-spørsmålet er hvorfor man har fond i skatteparadis som Caymanøyene. Det burde man få et begrunnet svar på, svarer Slettemark.
Mye å bevise
SVs finanspolitiske talsperson Kari Elisabeth Kaski, mener det bare skulle mangle at han skatter av formuen når han nå flagger den tilbake til Norge.
– Og etter dette føler jeg at Tangen har mye å bevise. Oljefondet må under ham gå i front for å bekjempe skatteparadis, og bidra til å få bukt med den internasjonale skyggeøkonomien, skriver hun i en epost.
Eigil Knudsen (Ap), som sitter i finanskomiteen, sier at de legger til grunn at Oljefondet har gjort en grundig vurdering av Tangens kvalifikasjoner.
– Vi vil vurdere han på bakgrunn av den jobben han gjør som sjef for fondet, og legger til grunn at han ikke har noen interessekonflikter.
1,5 mrd. kroner
Tidligere regnskaper for stiftelsen viser at Tangen har lagt inn andeler i Ako-fond i stiftelsen. Per 2018, som er siste regnskap, hadde stiftelsen Ako-fond for 70 millioner britiske pund. I starten av 2019 puttet Tangen inn Ako-fond til en verdi av ytterligere 50 millioner pund.
Med dagens kurs er dette 1,5 milliarder kroner. Trolig har Tangen overført flere midler, eller er i ferd med å gjøre det, gitt at totalen skal være fem milliarder kroner.
Selv om formuen formelt ligger i stiftelsen, så sa Tangen på pressekonferansen at han måtte betale formuesskatt av midlene når han flytter hjem – noe han sa han ville gjøre med glede.
Tangen besvarte ikke henvendelser i saken torsdag ettermiddag.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.