Da ekspertutvalget om klimarisiko i Oljefondet kom med sine anbefalinger i fjor sommer, var daværende statsministerkandidat Jonas Gahr Støre snar med å støtte forslaget om å gi Oljefondet et mål om nullutslipp innen 2050.
Regjeringen Støre nå leder, følger opp fredag med å gå for et slikt mål i den årlige meldingen om fondets forvaltning som presenteres for Stortinget, og som er publisert på Finansdepartementets nettside. Samtidig understreker regjeringen, slik også Norges Bank har gjort som forvalter av fondet, at det ikke skal føre til direkte nedsalg:
– Klimarisiko gir ikke grunnlag for å endre sammensetningen av fondets referanseindeks. Dette påpekes av både ekspertgruppen og Norges Bank. En bred, global markedsindeks er et godt utgangspunkt for å håndtere klimarisiko og sikre at fondet vil være eksponert mot de investeringsmulighetene som oppstår, skriver Finansdepartementet i en pressemelding.
– Store investeringsmuligheter
Stortingsmeldingen ble presentert av finansminister Trygve Slagsvold Vedum på en pressekonferanse fredag ettermiddag.
Der kom han blant annet inn på Oljefondets mulighet til å påvirke andre lands måter å tenke forvaltning på, og at denne øker når fondet som helhet vil dreies i en mer miljøvennlig retning.
– Fondet er investert i 70 land i alle verdensdeler. Det som er bra for verden, er bra for fondet. Klimaendringer kan gi stor risiko, men også store investeringsmuligheter, sa Vedum.
Klimaendringer kan gi stor risiko, men også store investerings- muligheter
I meldingen kommer det frem at regjeringen foreslår å droppe de såkalte miljømandatene til fondet, som gir en ramme på 30 til 120 milliarder kroner for direkte miljø- og klimarelaterte investeringer.
– Når det nå etableres et mer ambisiøst opplegg for klimarisikohåndtering og -rapportering for hele fondet, legges det opp til å fjerne kravet i mandatet til Norges Bank om særskilte miljømandater, skriver Finansdepartementet.
– Det betyr ikke at fondets investeringer i klima- og miljørettet virksomhet må reduseres.
Anbefaling fra klimarisikoutvalget
Disse mandatene ble etablert av den forrige rødgrønne regjeringen i 2010, og er en del av den aktive forvaltningen til fondet. Investeringene i miljø- og klimarelaterte aksjer og obligasjoner har gitt en meravkastning til fondet over tid, og det ble også bestemt at fondets satsing på fornybar infrastruktur skulle gjøres innenfor rammen av dette mandatet.
Å droppe mandatene var også en anbefaling fra klimarisikoutvalget, som ble ledet av siviløkonom og tidligere toppbyråkrat Martin Skancke. Utvalget – der også tidligere finansminister Kristin Halvorsen satt – påpekte at mandatene trekker på rammen fondet har til aktiv forvaltning, med andre ord at de spiser av fondets muligheter til å ta risiko andre steder. Samtidig inngår flere og flere av investeringene som ligger under mandatet, i andre porteføljer i fondet, i takt med at selskapene og økonomien får et grønnere preg.
Derfor foreslo utvalget et bredere rapporteringskrav for spesielle kategorier, og å skrote intervallet på 30–120 milliarder kroner. «Dersom det etableres et mer ambisiøst opplegg for klimarisikohåndtering og -rapportering som gjennomsyrer hele fondet kan det være naturlig å vurdere om det fortsatt er behov for et avgrenset miljømandat,» skrev utvalget i sin rapport.
Regjeringen foreslår også dette i sin melding fredag:
- Norges Bank må fastsette et sett prinsipper for styring og måling av klimarisiko.
- Stresstesting av porteføljen, inkludert et scenario som er i samsvar med global oppvarming på 1,5 grader.
- Regelmessig rapportering i tråd med anerkjente standarder og ledende rammeverk.
- Arbeidet med den ansvarlige forvaltningen skal gjennomgås jevnlig.
I meldingen understreker departementet at fondet fortsatt skal kunne investeres i unotert infrastruktur innenfor en grense på to prosent av fondet, som fastsatt tidligere. Men siden disse investeringene – som så vidt har begynt med ett havvindprosjekt til 14 milliarder kroner så langt – har vært innenfor miljømandatene, har de hittil vært begrenset av den øvre grensen på 120 milliarder. Gitt fondets nåværende verdi, løftes dermed taket til cirka det dobbelte.
Fondet for nullutslipp
Norges Bank, som forvalter fondet, har støttet forslaget om nullutslipp, men understreket tydelig at det ikke betyr at fondet skal selge seg ut av selskaper i stor skala for å oppnå dette målet.
– Noen vil kanskje tolke dette som en plan om å selge eierandeler i selskaper med store utslipp. Men det er ikke vår tilnærming og heller ikke ekspertgruppens forslag. I stedet for å selge oss ut, skal vi gjennom aktivt eierskap være en pådriver for at selskapene omstiller seg. For å påvirke må vi faktisk være eiere, sa visesentralbanksjef Øystein Børsum i en tale i desember i fjor.
Leder i Framtiden i våre hender, Anja Bakken Riise, reagerer positivt på dagens fondsmelding, og mener at det å inkludere et langsiktig mål om nullutslipp gir et stort taktskifte for Oljefondet.
– Det gjenstår allikevel en del før fondet blir verdensledende innen klima. Det er ingen tid å miste nå, det haster å omstille økonomien i møte med klimakrisen. Nå stoler vi på at finanskomiteen tar dette videre, sier Riise.
SVs finanspolitiske talsperson Kari Elisabeth Kaski betegner regjeringens og ekspertutvalgets begrunnelser for å fjerne miljømandatet som forståelige, men venter at det presiseres at miljøinvesteringene skal økes fremover – ikke bare reduseres, slik det står nå.
Hun er dessuten godt fornøyd med at regjeringen øker investeringsrammen på unotert infrastruktur knyttet til fornybar energi.
– Hva tenker du om at regjeringen går inn for å sette et nullutslippsmål for fondet?
– Det er for så vidt som forventet og som varslet på forhånd. Jeg syns imidlertid at formuleringen av hva det innebærer er for vag. Det må komme frem at det gjelder hele porteføljen, og at det er spesifikt knyttet til 1,5 grader målet fra Parisavtalen, sier hun.
Kaski mener endringene må få konsekvenser for selve referanseindeksen, og at det blir for passivt med bare aktivt eierskap.
– Jeg er ikke imot aktivt eierskap, det kan være svært virksomt, men du må også være villig til å drive nedsalg – det må ikke legges ned som et mulig virkemiddel, sier hun.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.