Det ble et surt år på verdens aksjemarkeder i fjor, og det påvirket naturligvis det norske Oljefondet, verdens største statlige fond.
Tirsdag har Nicolai Tangen og resten av ledelsen i Norges Bank Investment Management (Nbim) fasiten klar: 2022 endte med en negativ avkastning på 14,1 prosent, hvilket tilsvarer et tap på 1637 milliarder kroner, ifølge en pressemelding.
I kroner er dette fondets største smell noensinne for ett kalenderår.
– Det er tiår der det ikke skjer noen ting, og så er det år der alt skjer, sier Tangen når han åpner pressekonferansen i Norges Bank tirsdag morgen.
I pressemeldingen tidligere beskrev han 2022 slik:
– Markedet har vært preget av krig i Europa, høy inflasjon, og stigende renter. Dette påvirket både aksjemarkedet og rentemarkedet negativt på samme tid, noe som er uvanlig. Samtlige aksjesektorer hadde negativ avkastning bortsett fra energi.
Det rekordstore tapet har naturligvis sammenheng med nedgangen i aksjemarkedet, der fondet har omtrent 70 prosent av sine investeringer. Avkastningen var verst i aksjer, med -15,3 prosent, men den var på -12,1 prosent i renteporteføljen.
Enormt fond = enormt tap
Men prosentmessig har både det brede markedet og fondet vært gjennom verre, i 2008 da finanskrisen startet. At fjorårets tap i kroner og øre er det største noensinne, skyldes med andre ord at fondet har vokst enormt i verdi det siste drøye tiåret, takket være en nærmest uavbrutt oppgang i markedene. Ved slutten av fjoråret hadde fondet en verdi på 12.429 milliarder kroner.
Spesielt første halvdel av 2022 ble imidlertid stygg, hvilket fondets tall i fjor sommer allerede ettertrykkelig understreket. Både krigen i Ukraina og innstramning av pengepolitikken verden over, sammen med inflasjon og flaksehalser i verdensøkonomien, bidro til å sette en støkk i markedene. Aksjemarkedene begynte imidlertid å hente seg noe inn igjen mot slutten av året, og har steget videre denne måneden. Fondet er opp mer enn fem prosent hittil i år, sier Tangen tirsdag.
Ved slutten av 2022 besto Oljefondet av:
- 69,8 prosent aksjer
- 27,5 prosent rentepapirer
- 2,7 prosent unotert eiendom
- 0,1 prosent unotert infrastruktur
118 mrd. i meravkastning
Oljefondet er i praksis et gigantisk indeksfond, som investeres svært nær en indeks definert av Finansdepartementet. Men forvalterne har litt spillerom til å avvike fra indeksen, blant annet med aktive veddemål på enkeltaksjer eller hele sektorer.
Målt mot referanseindeksen fikk fondet i 2022 en meravkastning på 0,88 prosentpoeng. Det er ikke småpenger, og tilsvarer 118 milliarder kroner.
Samtidig betyr det at fondet gjorde det dårligere enn indeksen i fjerde kvartal. Meravkastningen var nemlig på 1,14 prosentpoeng i første halvår, og ytterligere 0,14 prosentpoeng i tredje kvartal. Pressemeldingen tirsdag inneholder ikke tall for fjerde kvartal isolert, men Tangen og nestleder Trond Grande bekrefter tirsdag at fondet gjorde det 0,47 prosentpoeng dårligere enn indeksen i fjerde kvartal.
Selve årsrapporten til fondet, som inneholder langt flere detaljer, publiseres i mars.
Nbim la imidlertid natt til tirsdag ut listen over investeringene ved slutten av året. Her kom det blant annet frem at fondet har økt sin eksponering mot Tesla gjennom fjoråret.
Teknologisektoren var den som trakk fondet mest ned i 2022, med en negativ avkastning på nesten 500 milliarder kroner. På den andre siden var energi, med en positiv avkastning på 116 milliarder kroner. Fondet har tidligere sagt at noe av meravkastningen tidligere i fjor kom fra en overvekt i denne sektoren.
– Det viser verdien av å gjøre det motsatte av andre investorer, sier Tangen.
Har spådd dårlig avkastning
De to første, hele årene til Tangen som oljefondssjef har vært preget av ekstreme svingninger begge veier. Og Tangen selv har advart både om at det vil fortsette å være volatilt fremover, og at avkastningen kan bli både laber og det som verre er.
– Vi synes det ser usikkert ut fremdeles, sa han i desember i forbindelse med Nbims nye strategiplan for de neste tre årene.
I et intervju med Financial Times denne måneden på toppmøtet i Davos la han til følgende:
– Jeg tror vi kommer til å få en lang periode med veldig, veldig lav avkastning.
Oljeinntektene flommer inn
Samtidig er vanskelige markeder noe Tangen ønsker å dra nytte av. I den nye strategien understreker Nbim at fondet skal «prøve å kjøpe når andre vil selge, og selge når andre vil kjøpe.»
Dessuten har nedgangen i markedet også sammenfalt med rekordhøye innskudd fra statskassen, takket være de historisk høye inntektene til staten fra olje- og gassvirksomheten som spesielt skyldes ekstreme gasspriser.
I 2022 fikk fondet tilført hele 1085 milliarder kroner. Til sammenligning forventet regjeringen i nysaldert budsjett i begynnelsen av desember en netto avsetning på snaue 1000 milliarder til fondet i 2022.
På pressekonferansen viser Trond Grande en graf der det kommer tydelig frem hvor ekstraordinære innskuddene har vært. Den tidligere rekorden var på litt under 400 milliarder kroner, i 2008. Den gangen ble disse pengene brukt til å støvsuge et aksjemarked i kollaps, hvilket bidro til den store oppgangen fondet har hatt i tiåret etter.
Fjorårets tilførsler, sammen med en positiv valutaeffekt på 642 milliarder kroner takket være en svakere krone mot flere av hovedvalutaene til fondet, førte til at fondets verdi faktisk steg i 2022, med nesten 100 milliarder kroner, til tross for den negative avkastningen. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.