Tirsdag var det høring i Stortingets finanskomité om regjeringens årlige melding om forvaltningen av Oljefondet. Blant de som stiller er fondets øverste sjef, Nicolai Tangen.

I en bred gjennomgåelse av fondets aktiviteter og hans første halvannet år som sjef, som er publisert i skriftlig form av Norges Bank før han uttaler seg i høringen, gikk Tangen blant annet inn på konsekvensene av Russlands angrep på Ukraina.

Største endringer på en generasjon

– Når vi begynte å legge pandemien bak oss og tenkte at alt skal bli «normalt», så smalt det på nytt. Akkurat slik som pandemien satte sitt preg på fondet og den jobben vi gjør, vil Russlands invasjon av Ukraina gjøre det samme, sier Tangen.

Han mener det er vanskelig å forutse nøyaktig hvilke geopolitiske konsekvenser krigen vil få, men slår likevel fast:

– Vi står trolig foran de største endringene vi har sett på 30 år. Det er liten tvil om at økende friksjon mellom stormakter og reversering av globaliseringen vil påvirke markedene, sier han.

Tangen har i lengre tid advart om økende inflasjon globalt, og at økte spenninger, både mellom land og i markedene, kan føre til at Oljefondet etter mer enn et tiår med nesten uavbrutt vekst går på en saftig smell.

På spørsmål fra stortingsrepresentantene, svarer Tangen at sannsynligheten for et skrekkscenario som fondet tidligere har dratt frem – med høy inflasjon og lav økonomisk vekst, såkalt «stagflasjon» – har økt de seks siste månedene.

– Stagflasjon er det verste vi kan se for oss, sier han.

Større usikkerhet og risiko

– Fondet er investert bredt i internasjonale markeder. Det er den grunnleggende ideen. Det betyr at det som skjer i verden påvirker fondet. Det er ingen steder å gjemme seg, sa Tangen like før i sitt innlegg for finanskomiteen.

Han lister opp utfordringene som vil møte fondet fremover:

– Inflasjonen var allerede på vei opp før krigen i Ukraina brøt ut. Siden har den bare steget, sier han og legger til:

– I tillegg er situasjonen i dag den at det er svært lave renter og et dyrt aksjemarked. Alt dette til sammen betyr at det kommer til å bli rufsete fremover. Så er den nye normalen for fondet større usikkerhet og mer risiko enn vi har sett tidligere? Jeg tror jeg vil svare «ja» på det.

Det viktigste i denne situasjonen, er at fondet har tilstrekkelige ressurser til å håndtere denne usikkerheten og risikoen, slik at det kan tjene penger på de brå svingningene, noe som er vanskeligere enn når det bare er «gode tider,» påpeker Tangen. Og at fondets ledelse kommuniserer godt med eierne, altså det norske folk, for å bevare tilliten, legger han til.

Tangen etterfulgte Yngve Slyngstad i sjefsstolen i Norges Bank Investment Management, sentralbankenheten som forvalter fondet, i september 2020.

– Det har vært en tid preget av pandemi og jobbing fra kjøkkenbenken, sier han tirsdag.

Fondets avkastning har imidlertid vært sterk, preget av oppgang i aksjemarkedene både i 2020 og 2021. Verdien av fondet har nådd nye høyder på godt over 12.000 milliarder kroner. Men i første kvartal kom en første smell, med et fall på nesten fem prosent, tilsvarende over 650 milliarder kroner.

Ut av Russland

Regjeringen bestemte få dager etter angrepet på Ukraina at Oljefondet skulle fryse sine investeringer i Russland og begynne prosessen med å selge seg ut. Men så stengte Moskva-børsen, og transaksjoner for utenlandske investorer har vært begrenset siden.

Finansdepartementet har bedt Nbim lage en plan for hvordan fondet kan trekke seg ut, men den er ikke ferdigstilt. Tangen kom ikke med noen oppdatering på dette arbeidet tirsdag:

– Vi kan ikke selge de aksjene nå, fordi det er en ikke-fungerende børs.

Ved inngangen av året var Oljefondets verdier i russiske aksjer på 27 milliarder kroner, en sum som siden har falt til mellom to og to og en halv milliard kroner. Det sa nestsjef Grande under en pressekonferanse i mars.

Tangen sier også at det er «hard konkurranse» om prosjekter innen fornybar infrastruktur, der fondet egentlig skal bygge opp en posisjon som tilsvarer to prosent av investeringene over tid. Hittil er det bare blitt én slik investering i havvind.

– Det er enn så lenge få gode prosjekter. Det vil derfor ta tid å bygge opp denne porteføljen, sier Tangen.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.