Norges Bank Investment Management (Nbim), som forvalter Oljefondet, har signert en avtale om å kjøpe en andel på 50 prosent av havvindparken Borssele 1 & 2 i Nederland.
Transaksjonen forventes gjennomført i andre eller tredje kvartal 2021.
Nbim betaler 1375 millioner euro, tilsvarende rundt 13,9 milliarder kroner, for andelen på 50 prosent. Det er ingen ekstern finansiering involvert i transaksjonen.
Selger er Ørsted A/S. Ørsted vil fortsette som deleier og operatør av vindparken.
Regnskapseffekten for Ørsted fra dette salget og partnerskapet er fem milliarder danske kroner, ifølge en melding fra det danske selskapet.
Nbim ønsker ikke å si noe om avkastningskrav og gasspriser som er lagt til grunn, noe som er avgjørende faktorer for prisen Nbim har kjøpt for.
Aksjeanalytiker Synne Wakeford-Wesmann i Pareto Securities omtaler handelen som en vinn-vinn-situasjon.
– Dette er en veldig god handel for begge parter. Ørsted har fått en langsiktig, attraktiv og kapitalsterk partner, mens Oljefondet har fått en sterk partner i et selskap som er ledende på havvind globalt med over 20 års erfaring, sier Wakeford-Wesmann.
Sett på flere transaksjoner
Oljefondet opplyser til DN at årlig produksjon er 3000 gigawattimer. Prisen er fastsatt til 72,7 euro per megawattime i de første 15 årene av prosjektets levetid.
– Vi er glade for å ha gjennomført vår første investering i unotert infrastruktur for fornybar energi og ser frem til å samarbeide med Ørsted, som er markedsledende innen havvind. Borssele 1 & 2 er et godt prosjekt, og investeringen er i tråd med vår strategi om å bygge en portefølje av vind – og solkraftanlegg av høy kvalitet. Strategien for unotert infrastruktur for fornybar energi supplerer vår eksisterende strategi for unotert eiendom på en god måte, og vi trekker på vår lange erfaring med unoterte investeringer, sier Mie Holstad, direktør for eiendom- og infrastrukturinvesteringer i Nbim i en pressemelding.
Holstad forteller at Nbim har sett på åtte transaksjoner og gitt ett bud uten å komme i mål. Men nå vant Nbim budrunden. Alle de åtte prosjektene er innen havvind.
– På sikt ønsker vi en diversifisert portefølje, både når det gjelder assets og region, sier Holstad til DN.
Nicolai Tangen, sjefen for Oljefondet, forsvarte prisen både med hensyn til avkastning og risiko.
– Dette er superfin første investering for oss å gjøre, sa Tangen.
Han var heller ikke bekymret for at kjøpet ble gjort på for høye prisnivåer.
13,9 milliarder kroner er jo en del penger, men for Oljefondet er det en mini-sum og utgjør kun 0,1 prosent av fondet. Taket for investeringer i infrastruktur er 120 milliarder kroner, cirka 1,2 prosent av fondet.
Professor Petter Bjerksund ved Norges Handelshøyskole (NHH) stusser over sammenligningen mellom unotert eiendom og infrastruktur.
— Jeg ser ikke helt likheten mellom unotert eiendom og unotert infrastruktur. Det krever en egen kompetanse å operere i fornybar energi enn eiendom, selv om begge er unoterte. Det er også underlig at ikke Oljefondet fremhever at de investerer i denne havvindparken for å høste en langsiktig risikopremie. Oljefondsjef Nicolai Tangen sier de investerer for å være bedre diversifisert. Det er en god grunn, men det er ikke godt nok. Det må også gi meravkastning, en må sørge for å få betalt for den risikoen man tar, sier Bjerksund.
Bjerksund sier han ikke har noe grunnlag for å si hvorvidt fondet har kjøpt seg inn for dyrt, men påpeker følgende:
— Hvis man kaster seg på en bølge og i tillegg er sent ute, melder det seg fort et spørsmål om man har betalt for mye. Utfordringen med denne typen investeringer er at det er vanskelig å måle hvorvidt den kaster av seg, fordi det er en investering utenfor børs, sier Bjerksund.
Oljefondets presseansvarlig Line Aaltvedt svarer følgende på kritikken:
— Det er selvfølgelig forskjeller mellom unotert eiendom og unotert infrastruktur som investeringsobjekter, og det er derfor vi har separate team som jobber med dette. Det er samtidig flere likheter når det kommer til gjennomføring av transaksjoner og den operasjonelle forvaltningen av investeringene. For oss har erfaringen fra unotert eiendom vært veldig nyttig når vi har jobbet med å forberede oss for infrastrukturinvesteringer, skriver Aaltvedt i en epost.
Hun påpeker at denne investeringen gjøres med samme krav til avveining mellom avkastning og risiko som for fondets øvrige investeringer.
Vindparken har en installert produksjonskapasitet på 752 MW og produserer energi tilsvarende det årlige elektrisitetsforbruket til rundt én million nederlandske husstander.
Vindparken ble ferdigstilt i fjerde kvartal 2020.
Pareto-analytiker: «God transaksjon»
Det danske vindkraftselskapet Ørsted het tidligere Dong Energy. Prosjektet Oljefondet har kjøpt seg inn i, er avhengig av subsidier fra den nederlandske staten.
– Prosjektet er sikret en inntektsstrøm gjennom subsidiering fra den nederlandske staten de neste 15 årene. Det dreier seg om 73 euro per megawattime produsert. Utvikling- og utbyggingsfasen der det er størst risiko er gjennomført og Oljefondet kommer her til dekket bord. Oljefondet kommer her til dekket bord. Denne havvindparken står og produserer strøm utenfor kysten i Nederland og er sikret inntekt de neste 15 årene, med en levetid på nærmere 30 år, sier pareto-analytiker Synne Wakeford-Wesmann.
Ørsted-aksjen stiger onsdag, som Pareto-analytikeren mener ene og alene skyldes salget til Oljefondet.
– Aksjemarkedet synes at det var en god transaksjon. Over tid tror vi det kan komme flere partnerskap mellom Oljefondet og Ørsted, sier hun.
Analytiker Anders Holte i Kepler Cheuvreux er enig med Wakeford-Wesmann.
– Jeg tror dette er en bra deal for Nbim, sier han.
– Det ser ikke hårreisende dyrt ut. De har selvfølgelig vært med i en budprosess her, så de har jo strukket seg lenger enn resten. Men sett fra Oljefondet sin side, så har store deler av porteføljen med statspapirer jo renter nær null. Så for dem er jo dette både en diversifiseringsøvelse og en måte å sikre seg noe høyere avkastning på i en relativt sikker aktivaklasse.
Revidert strategiplan
Parallelt med nyheten om fondets første investering i unotert infrastruktur, publiserte Nbim onsdag også en revidert versjon av sin strategiplan for treårsperioden 2020–2022. Her kommer det frem at Oljefondet ønsker å øke innslaget av mer aktive investeringsstrategier for å forsøke å slå markedene det er investert i.
– Vi vil vektlegge spesifikke, delegerte, aktive strategier, og legge mindre vekt på overordnet allokering, skriver Nbim i planen.
Det enorme fondet blir forvaltet svært nær den såkalte referanseindeksen som defineres av finansdepartementet, men har et begrenset rom for avvik fra denne for å øke avkastningen. Strategiene omfatter alt fra aksjeplukking, både av interne og eksterne forvaltere, til utlån av aksjer og posisjonering i børsnoteringer og selskapssammenslåinger.
Helt siden Tangen tok over som sjef for Oljefondet etter Yngve Slyngstad i fjor høst, har han signalisert at aktiv forvaltning er viktig for å opprettholde fondets meravkastning, som ligger på snaue 0,25 prosentpoeng. Under pressekonferansen onsdag understreket Tangen at den oppdaterte strategien hverken innebærer et høyere innslag av aktiv forvaltning eller høyere risiko. Fondets avkastning skal blant annet ikke avvike fra referanseindeksen med mer enn 1,25 prosentpoeng i mer enn ett av tre år.
– Vi er veldig fornøyd med risikobudsjettet vi har fått fra finansdepartementet, og det er ingen planer om å øke risikoen vi tar, sier Tangen.
– Det er ikke planer om å øke den aktive forvaltningen av Oljefondet, men å forhåpentlig bruke det risikobudsjettet på en bedre måte.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.