Den brede nedgangen i verdens aksjemarkeder tiltok i andre kvartal i år, og sendte verdien av Oljefondet videre ned.
I første halvår under ett fikk Statens pensjonsfond utland, som fondet offisielt heter, en negativ avkastning på 14,4 prosent, eller 1680 milliarder kroner.
– Markedet har vært preget av stigende renter, høy inflasjon og krig i Europa. Aksjeinvesteringene er ned hele 17 prosent, og det er særlig teknologiaksjene som har gjort det dårlig med -28 prosent i avkastning, sier leder Nicolai Tangen i Norges Bank Investment Management (Nbim).
I prosent er fallet i første halvår det nest største, kun overgått av resultatene under finanskrisen. Men målt i kroner er det det største i fondets historie.
Slo indeksen – igjen
Oljefondet er i det store og hele et gigantisk indeksfond. Det er investert bredt i internasjonale markeder i henhold til en referanseindeks som er definert av Finansdepartementet, og som fondet bare i liten grad kan avvike fra.
Derfor vil fondet nødvendigvis gjenspeile de store trendene i markedene, som har vært preget av sterk uro i første halvår. På toppen av krig i Ukraina og store utfordringer med globale forsyningskjeder, har inflasjonen i svært mange land nådd historisk høye nivåer, og sentralbankene har begynt å stramme kraftig til i pengepolitikken, blant annet i USA.
Men fondet kan altså ta egne veddemål for å forsøke å slå indeksen det måler seg mot, referanseindeksen. Og det har fondet gjort med stort hell i første halvår: Selv om avkastningen var negativ, var den hele 1,14 prosentpoeng bedre enn referanseindeksen. Med andre ord kunne papirtapet til Oljefondet vært 156 milliarder kroner større i første halvår.
Altså har fondet, som allerede slo indeksen med 0,66 prosentpoeng i første kvartal da avkastningen ble på -4,9 prosent, bare økt prestasjonene i andre kvartal. Meravkastningen er historisk høy, og langt over det årlige gjennomsnittet siden oppstarten på 0,32 prosentpoeng.
Ifølge Tangen og nestleder Trond Grande, som for anledningen presenterte rapporten under Arendalsuka, er det flere forhold som står bak:
- Økt eksponering i olje- og energiaksjer, som takket være økte råvarepriser gjorde det svært sterkt i perioden og faktisk var den eneste sektoren i aksjeporteføljen med positiv avkastning.
- Salg av obligasjoner med lang løpetid og kjøp av de med korte, som er mindre sensitive for renteøkningene som gir lavere verdi på disse verdipapirene.
- Investeringer i fast eiendom.
– Du har tidligere sagt at det ikke ville bli mer aktiv forvaltning eller høyere risiko under din ledelse. Men viser ikke disse tallene, som foreløpig er veldig gode, at fondet likevel tar mer risiko?
– Nei, de gjør faktisk ikke det. For den risikoen vi har brukt, har vært brukt for å ta ned markedsrisikoen. Det er ikke helt enkelt å forklare, men vi har et risikobudsjett på hvor mye vi kan være forskjellige fra indeksen. Vi har brukt dette budsjettet på å være forskjellige fra indeksen, men på en defensiv måte, sier Tangen.
Grande forklarer at fondet allerede i fjor sommer begynte å etablere i posisjon med overvekt i energiaksjer.
Det kan fremstå som et paradoks når man ser tilbake på at Norges Bank som forvalter av fondet i 2017 anbefalte at det skulle ut av hele energisektoren fordi Norges nasjonalformue allerede var så eksponert mot oljeprisrisiko. Det hele endte imidlertid med at regjeringen bestemte at det bare var rene oljeprodusenter som ble solgt – ikke de store, integrerte gigantene som ExxonMobil og Shell
Men Tangen går ikke med på at det er noen motsetning her, fordi forslaget fra banken og fondet må ses på mer som en «filosofisk beslutning» enn en «investeringsbeslutning.»
Når det gjelder obligasjoner sier Tangen at fondet på et tidspunkt hadde en stor del av sin portefølje med en negativ rente på opptil 75 basispunkter – «en helt ufattelig situasjon å være i.» Den gjennomsnittlige løpetiden på obligasjonene er nå kortet ned med ett år omtrent, legger han til.
Svak krone bidro
En svakere kronekurs bidro ellers positivt med hele 642 milliarder kroner, og dempet også verdifallet på fondet, i likhet med rekordhøy tilførsel på 356 milliarder kroner fra staten takket være store olje- og gassinntekter. Fondets verdi ved slutten av juni var dermed 11.657 milliarder kroner, bare 682 milliarder lavere enn ved starten av året.
Tangen advarer imidlertid mot å forvente en like høy meravkastning i fremtiden:
– De tallene er ekstraordinært gode, og gitt den risikoen vi bruker på dette, er én prosent veldig høyt.
Siden slutten av juni har aksjemarkedene tatt seg noe opp igjen, noe som har gjort avkastningen til fondet noe penere den siste tiden.
– Gjennom juli og for så vidt store deler av august også kom det betydelig tilbake. Dog kanskje ikke mer enn halvparten, sier Grande til DN.
Bekymret for «stagflasjon»
Tangen har i lengre tid advart om situasjonen i verdensøkonomien og globale markeder.
I mai gjentok han foran Stortingets finanspolitikere at økende inflasjon og økte spenninger, både mellom land og i markedene, kan føre til at Oljefondet etter mer enn et tiår med nesten uavbrutt vekst går på en saftig smell.
Han mente da at sannsynligheten for et skrekkscenario som fondet tidligere har dratt frem – med høy inflasjon og lav økonomisk vekst, såkalt «stagflasjon» – har økt de seks siste månedene. Det er han fortsatt bekymret for.
– Man ser det for eksempel i England, hvor man har økonomisk tilbakeslag og veldig høy inflasjon. Der tenker jeg at man er i et slikt scenario allerede. Vi ser økonomisk avmatning og fortsatt høy inflasjon en del steder, så den risikoen er der fremdeles, sier Tangen.
Dersom «stagflasjons»-scenarioet blir en realitet kan fondet falle så mye som 40 prosent, har Nbim advart.
Oljefondet er en sjeldent langsiktig investor, og kortsiktige fall har derfor ikke så store konsekvenser i det store bildet. Men en varig lavere verdi på fondet kan i ytterste konsekvens påvirke politikernes spillerom i statsbudsjettet, der den langsiktige bruken av oljepenger skal ligge på maks tre prosent av fondets verdi i året.
Får rekordoverføringer
Samtidig er fallende markeder ikke nødvendigvis bare negativt for Oljefondet og for Norges finanser. staten har nemlig aldri tjent så mye penger på olje og gass som i år, og det betyr at fondet får en rekordhøy tilførsel av fersk kapital til å investere med. Det kan gi en mulighet til å investere massivt i lavt prisede aksjer, selv om det er vanskelig å vite i dag om de vil fortsette å falle i verdi eller ikke.
Det var dette som skjedde under finanskrisen i 2009, da Oljefondet sopte opp billige aksjer etter markedskrakket. Da DN i mai spurte Tangen om han så for seg en reprise, sa han at det var umulig å vite om svekkelsen i finansmarkedene var midlertidig eller begynnelsen på en lengre korreksjon – noe han fortsatt ikke vil spå. Men han la til:
– Det er fint å få inn penger når markedene er ned en del. Det er verre å få inn penger når man føler at markedet er veldig på toppen. Nå er det i alle fall ned fra toppen.
Dersom fondet får inn det samme i andre halvår som i første, vil det overgå regjeringens anslag på 630 milliarder kroner i 2022.
Nye signaler til selskapene
Oljefondet publiserer også onsdag et nytt såkalt forventningsdokument, som er et av verktøyene fondet har til å påvirke selskapene det investerer i. Dette dokumentet handler om «humankapital,» altså hvordan fondet mener selskapene skal ivareta sine menneskelige ressurser.
Nbim peker her på at forskning viser at fornøyde ansatte bidrar til bedre avkastning. Dette bør blant annet reflekteres i strategier vedtatt av styrene, mener fondet, som sier disse hensynene skal tas i betraktning i dialogen med selskapene og stemmegivningen fremover. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.