Oljefondet er på over 7000 milliarder kroner, og hvor høy aksjeandel fondet kan ha har stor betydning for forventet avkastning. 

I dag kan fondet ha 60 prosent aksjer, resten i obligasjoner, og eiendom begrenset oppad til syv prosent. 

Norges Bank kommer med sitt råd før Finansdepartementet skal foreslå eventuelle endringer for Stortinget. 

Egil Matsen, visesentralbanksjef i Norges Bank med ansvar for Oljefondet, offentliggjorde bankens vurderinger og konklusjoner i en tale hos Norges Bank torsdag morgen. 

Lavere avkastning

Ifølge bankens analyser vil dagens aksjeandel på 60 prosent gi en forventet årlig realavkastning på 2,1 og 2,6 prosent på henholdsvis ti og 30 års sikt. Jekkes andelen opp til 75 prosent kan man forvente en avkastning per år på 2,5 og 3,0 prosent i de to tidsperiodene. 

Selv om aksjeandelen jekkes opp, vil den forventede avkastningen ligge betydelig lavere enn den realavkastningen som er oppnådd over de 19 årene Oljefondet har operert. Denne avkastningen er 3,75 prosent. 

Den viktigste årsaken til at forventet avkastning er såpass mye lavere er det lave rentenivået.  

Den forventede avkastningen er også vesentlig lavere enn fire prosent, som legges til grunn for uttak av fondet gjennom handlingsregelen. Bankens melding til dagens og fremtidens finansministre er klar: Dere har ikke så mye penger å bruke som dere trodde.  

Norges Bank legger også til grunn at en lavere korrelasjon mellom aksjer og obligasjoner, altså i hvilken grad aksjer og obligasjoner svinger i takt, enn i det som ble lagt til grunn da banken foreslo å jekke opp aksjeandelen til 60 prosent i 2006. Ved å bytte ut en korrelasjon på 0,4 med en negativ korrelasjon på 0,3, som har vært tilfelle de siste ti årene, faller nemlig risikoen i fondet. Dermed kan man øke aksjeandelen, uten at forventet risiko øker like mye.

Beheftet med usikkerhet

Med den opprinnelige korrelasjonen på 0,4 blir forventet risiko 12,7 prosent med 75 prosent aksjer. Men med minus 0,3 i korrelasjon blir risikoen 11,6 prosent.

I løpet av det siste tiåret har vi hatt en global finanskrisen, som sendte sjokkbølger gjennom aksje- og obligasjonsmarkedet.  

– Finanskrisen påvirker den korrelasjonen, i den forstand at det var et stort sjokk som driver mye av variasjonen i finansmarkedene i den perioden, sier Egil Matsen til DN etter talen torsdag morgen. 

– Er det da rimelig å legge vekt på korrelasjonen de siste ti årene?

– Siste 18 år, sier Matsen. 

– Men det står «det siste tiåret» i brevet til Finansdepartementet?

– Men hvis du ser på analysen opptrer dette skiftet på slutten av 90-tallet. Det er nokså klart i dataene at skiftet ikke er knyttet til finanskrisen alene, det opptrer før. Nå er det absolutt slik at disse analysene, som alle andre, er beheftet med usikkerhet. Vi presenterer våre beste anslag. Vi mener det er grunn til at samvariasjonen mellom aksjer og obligasjoner er lavere nå enn den man så for seg i 2006, sier Matsen.   

Mer penger

Et utvalg, ledet av Knut Anton Mork foreslo tidligere i høst å øke aksjeandelen til 70 prosent. Mindretallet i utvalget, Mork selv, ville senke andelen til 50 prosent. Flertallets argumentasjon for å øke aksjeandelen er følgende: 

De tar utgangspunkt i nasjonalformuen. Her utgjør fremtidig nåverdi av skatteinntekter cirka 80 prosent, realaktiva, som eiendom og infrastruktur, ti prosent, Oljefondet fem prosent og olje i bakken tre prosent. Olje i bakken er blitt mindre verdt, både på grunn av prisfall og at mye av oljen allerede er hentet opp. Risikoen knyttet til olje i bakken er dermed lavere og da kan man øke risikoen i Oljefondet ved å jekke opp aksjeandelen uten at det øker risikoen totalt sett. Mer aksjer vil bety økt risiko, men flertallet mener det politiske systemet vil tåle dårlige tider i aksjemarkedet. Og uansett er det ikke så stor forskjell i tap når krisen inntreffer med økt aksjeandel til 70 prosents aksjeandel, viser beregninger. 

 Økt aksjeandel kan bety mellom 15 og 30 milliarder kroner mer i årlig avkastning i snitt enn med dagens aksjeandel, ifølge utvalgets rapport, som understreker at slike tall er usikre.  

Da Oljefondet startet opp forvaltningen i 1998 var aksjeandelen 40 prosent. For snart ti år siden ble den økt til 60 prosent. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

– Ikke opplevd et OPEC-møte som har vært så viktig for oljeprisen på 15 år
Oljeanalytiker Torbjørn Kjus er spent foran OPEC-møte i Wien.
01:27
Publisert: