Oljefondet fikk en avkastning på 9,4 prosent i første halvår, tilsvarende 990 milliarder kroner. Igjen ble fondet hjulpet av oppgangen i aksjemarkedene, som fortsetter å fosse frem etter det kortvarige krakket som kom i forbindelse med koronapandemien tidlig i fjor.

Aksjeporteføljen økte 13,7 prosent, og utgjør nå 72,4 prosent av fondets samlede beholdninger. Rentepapirene falt på sin side med to prosent, mens eiendomsinvesteringene steg 4,6 prosent. Den splitter nye investeringen i unotert infrastruktur for fornybar energi falt 1,9 prosent.

Fondet var på 11.673 milliarder kroner ved utgangen av juni. Siden har aksjemarkedene bare fortsatt oppover, og den totale størrelsen har for lengst passert 12.000 milliarder, ifølge telleverket på fondets nettside som er ment å gi et omtrentlig sanntidsanslag.

– Potensielt stort problem

Men på en pressekonferanse som for anledningen var lagt til Arendal, kom oljefondssjef Nicolai Tangen onsdag med nok en advarsel om at det ikke nødvendigvis vil fortsette slik. Det er ikke første gangen. Men etter hvert som aksjemarkedet fortsetter å svulme, har advarslene også blitt mer presise og mer alvorlige.

På pressekonferansen i Arendal advarte Nicolai Tangen om faren for inflasjon, og om at både aksje- og obligasjonsporteføljen til Oljefondet kan komme til å falle samtidig ved neste markedsnedtur. Til høyre skyggen av fondets nestleder Trond Grande.
På pressekonferansen i Arendal advarte Nicolai Tangen om faren for inflasjon, og om at både aksje- og obligasjonsporteføljen til Oljefondet kan komme til å falle samtidig ved neste markedsnedtur. Til høyre skyggen av fondets nestleder Trond Grande. (Foto: Elin Høyland)

– Nå har aksjemarkedene gått opp stort sett siden vi startet Oljefondet for 25 år siden, med selvfølgelig et lite unntak av finanskrisen. Og de korreksjonene vi har hatt har vært veldig korte, og markedene har kommet tilbake veldig fort. Vi er ikke sikre på om det kommer til å skje neste gang, sier Tangen.

Selv om aksjer generelt sett har gitt eventyrlig avkastning i år, har markedene også vært preget av uro. Det som kanskje har fått mest oppmerksomhet, er muligheten for at inflasjonen vil skyte fart etter hvert som verdensøkonomien åpner opp igjen etter pandemien, og føre til høyere renter.

– Vi ser jo for eksempel på inflasjon som et potensielt stort problem. Det ser vi jo nå i alt fra fraktrater, råvarematerialer, minstelønn, vi ser det på en måte over hele linjen, understreker Tangen, som legger til at høyere inflasjon og renter kan være positivt, men bare «til et punkt.»

– Hvis du får sterk inflasjon og økte renter, så får du på en måte for første gang tap på obligasjonsporteføljen og aksjeporteføljen samtidig, og det har vi ikke hatt før. Så det er derfor vi maner litt til forsiktighet her, for ting vokser ikke inn i himmelen. For rentenivået er historisk lavt, og aksjemarkedet er historisk høyt.

Ti magre år?

I en slik situasjon kan nedgangen bli mye lenger enn vi har sett både etter finanskrisen og spesielt pandemien, sier Tangen til DN.

– Den type nedgang som det kan fort vare ti år. Du har hatt situasjoner i aksjemarkedene i enkelte land hvor du har hatt nedgang som varer veldig lenge, sier han.

– Jo lengre tid som går, jo nærmere kommer du jo et tidspunkt der du skal korrigere. Men vi vet ikke noe mer om det enn andre.

Lite å gjøre

Det vil heller ikke være mange steder å gjemme seg for en investor som Oljefondet, som opererer svært nær en referanseindeks fastsatt av Finansdepartementet.

– Som en veldig langsiktig investor er det litt begrenset hva du kan gjøre her altså. Du kan korte ned litt på durasjonen (løpetiden, red.anm.) i obligasjonsporteføljen, det vil si at du tar ned risikoen litt der. På lang sikt er høyere rentenivå positivt for obligasjonsporteføljen fordi du får høyere avkastning, men i mellomtiden går man på en liten smell der, når renten går opp likevel, sier Tangen på pressekonferansen.

– Men jeg tenker at de som ser på investeringene på 30 til 100 års sikt, nok skal komme gjennom dette også.

Stor pågang i Arendal: Oljefondssjef Nicolai Tangen går selv ut og snakker med folk som står i kø før pressekonferansen, for å beklage at alle kanskje ikke kommer inn.
Stor pågang i Arendal: Oljefondssjef Nicolai Tangen går selv ut og snakker med folk som står i kø før pressekonferansen, for å beklage at alle kanskje ikke kommer inn. (Foto: Elin Høyland)

Det var allerede kjent at fondet fikk en avkastning på fire prosent i første kvartal, da også hjulpet av et sterkt aksjemarked. Avkastningen i andre kvartal var på 5,2 prosent, eller 608 milliarder kroner. Avkastningen på aksjer i andre kvartal var nesten nøyaktig den samme som i de foregående tre månedene, cirka 6,6 prosent.

Selv om avkastningen på obligasjonsporteføljen i første halvår var negativ sett under ett, var den svakt positiv i første kvartal. Det negative utslaget for fondets første infrastrukturinvestering noensinne, en havvindpark i Nederland, kommer hovedsakelig av valutaeffekter, skriver fondet i rapporten.

Må selge aksjer

Da fondet presenterte tall for første kvartal, kom det frem at oppgangen i aksjemarkedet hadde vært så stor at aksjeandelen i fondet hadde kommet opp i 73,1 prosent. Når det oppstår et avvik på over to prosentpoeng i forhold til det langsiktige målet på 70 prosent, må fondet «rebalansere» porteføljen ved å selge aksjer. Planen og tidslinjen for nedsalget er ikke offentlig.

Rebalanseringsregelen slo heldig ut for fondet under finanskrisen, da det den gang var nødt til å øke aksjeandelen og fikk støvsuge markedet for billige aksjer som la noe av grunnlaget for eventyrlig vekst i tiåret som fulgte.

Timingen er ikke like god nå: På grunn av pandemien og tiltakene regjeringen har satt i verk for å stimulere økonomien, vil staten for andre år på rad hente ut mer penger av fondet enn Nbim mottar i utbytte fra aksjer, rentebetalinger og leieinntekter fra eiendom. Det betyr at noe av aksjesalgene til fondet vil gå direkte til å finansiere oljepengebruken på budsjettet.

I første halvår ble det tatt ut hele 147 milliarder kroner fra fondet, skriver Nbim i pressemeldingen onsdag.

Biologisk mangfold

Litt etter at halvårsrapporten ble publisert, kom Nbim også med et nytt «forventningsdokument,» som er et av verktøyene fondet har til å kommunisere hvilken standard det forventer fra selskapene det investerer i når det gjelder alt fra klima og miljø til prinsipper for selskapsstyring. Det nye dokumentet handler om biologisk mangfold, og hovedbudskapet er at selskaper som er avhengige av økosystemer og mangfold – eller påvirker disse i stor grad – må integrere disse hensynene i styringsstruktur, strategi, risikohåndtering, måling og rapportering.

– Et stadig økende tap av arter og forringelse av økosystemene kan påvirke selskapenes evne til å skape verdier for investorer på lang sikt. Selskapene må derfor forstå sin avhengighet av og påvirkning på naturen, og håndtere både vesentlige utfordringer og muligheter ved en mer bærekraftig bruk av økosystemene, sier Tangen.

Fondet fikk i fjor sitt nest beste år noensinne målet i kroner, til tross for koronapandemien. Avkastningen endte på hele 1070 milliarder kroner, takket være et hopp på over 12 prosent i aksjeporteføljen.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.