Nicolai Tangens drøye to år som sjef i Oljefondet har vært preget av uvanlig store markedssvingninger. Først pandemi-krakket, så en oppgang i aksjemarkedene som varte til slutten av fjoråret, og som blant annet støttet seg på ekstreme lettelser i pengepolitikken verden over. Og i år, krig i Ukraina, galopperende inflasjon og renteøkninger.
For Oljefondet har det gitt store verdiendringer i både positiv og negativ retning. På grunn av fondets størrelse – det ligger i skrivende stund på 12.700 milliarder kroner – har kroneverdien av disse svingningene nådd rekorder begge veier.
Det slutter neppe med det første, advarer Tangen.
– Vi synes det ser usikkert ut fremdeles, sier han noen dager før Norges Bank Investment Management (Nbim) torsdag ettermiddag publiserer sin nye strategiplan for de neste tre årene.
– Det er ganske utrolig at markedene ikke har gått ned mer enn de har, supplerer fondets nestleder Trond Grande.
«Kjøpe når andre vil selge»
Men usikkerheten som herjer ønsker Tangen og Grande å dra nytte av.
I utgangspunktet er ikke det verdens letteste oppgave: Fondet er egentlig for et gigantisk indeksfond å regne, som investeres svært tett opp mot en referanseindeks, med 70 prosent aksjer og 30 prosent obligasjoner, som er definert av Finansdepartementet. Men forvalterne har også et rom for avvik fra indeksen, som det kan bruke til å forsøke å skape bedre avkastning enn denne indeksen. Med andre ord: Prøve å slå markedet.
Det har fondet gjort i fjor og enda mer i år. Noen av avvikene som har betalt seg, har Nbim allerede kommentert: Å ta ned den gjennomsnittlige løpetiden i obligasjonsporteføljen for å redusere eksponeringen mot renteøkninger, samt overinvestere i store oljeselskaper i forhold til indeksen i forkant av en sterk økning i aksjeverdiene i denne bransjen på grunn av den globale energikrisen.
I den nye strategien står det at fondet skal «prøve å kjøpe når andre vil selge, og selge når andre vil kjøpe.»
– Vi skal kunne gå mer motstrøms og gjøre mer det motsatte av andre, sier Tangen.
– Det handler om å øke risikoen i slike ekstremtilfeller. Hvis man har en skikkelig «sell-off,» at man øker posisjoneringen.
Tangen mener slike muligheter kommer oftere i den type markeder vi ser nå.
I strategien står det at det er viktig med «psykologisk trygghet» når de aktive forvalterne skal tørre å gå mot strømmen. Tangen har hentet inn idrettspsykolog Anders Meland for å jobbe med «mentalhygienen» i organisasjonen, slik at forvalterne tør å ta risiko på ny selv etter tap.
Færre børsnoteringer
Aktiv forvaltning i form av aksjeplukking eller skjevhet i én bestemt sektor er bare en av strategiene fondet bruker for å skape bedre avkastning enn referanseindeksen. For en aktør på Oljefondets størrelse kan det være store penger å hente på å posisjonere seg annerledes enn indeksen for eksempel når selskaper kommer inn og eller går ut av indeksen, som er basert på en liste fra en ekstern leverandør, eller når det er børsnoteringer eller kapitalinnhentinger.
Tangen vil gjerne delta i færre børsnoteringer når markedet er høyt priset, og utnytte fondets mulighet til å investere tidlig i selskaper som har børsnoteringsplaner. Den hittil eneste var den kontroversielle Formel 1-investeringen for et tiår siden. Verktøyet kan bli nyttig fordi det er en mindre andel av den globale økonomiske aktiviteten som skjer i børsnoterte selskaper, sier Grande.
Å ikke slavisk følge referanseindeksen reduserer også transaksjonskostnadene, som er enorme for Oljefondet. Og de blir ikke mindre når det kommer rekordhøye summer inn takket være statens store olje- og gassinntekter. I oktober kom det største månedlige innskuddet noen gang med hele 150 milliarder kroner.
– Jeg vil jo si samtidig at det er et slags luksusproblem, sier Tangen.
Et annet punkt i strategien går på å håndtere mer av fondets utlån av aksjer internt for å redusere kostnadene. Tangens forgjenger Yngve Slyngstad kalte en gang fondet for et «varelager» man kunne tjene penger på å låne ut. De som låner, bruker gjerne aksjene til «shorting,» altså å vedde på en prisnedgang, men det er ikke en strategi fondet bruker.
Batterier og andre fond
Fondet skal også i årene som kommer utvide investeringene innen fornybar infrastruktur, som det ble åpnet for i 2020. Der er det foreløpig gjort kun én transaksjon i en nederlandsk havvindpark, langt mindre enn det som var forespeilet. Nå skal fondet vurdere både batterier og strømnett, gitt at prosjektene er store nok, og investeringer i andre infrastrukturfond. Disse mulighetene har ligget i mandatet, men er blitt lite nevnt hittil.
– Er det en konsekvens av at det har vært vanskelig å finne gode nok prosjekter innen havvind?
– Ikke nødvendigvis. Det er en naturlig utvikling, sier Grande, som peker på at fondet har bygget opp et team og fått erfaring fra budrunder.
Strategien nevner ellers alt fra it, der fondet nå kan utvikle mer av systemene selv, til kommunikasjon. Det siste har vært en kjepphest for Tangen. Han har stilt opp på utallige konferanser, snakket om alt fra lederskap til bøker og tunfiskpasta på Linkedin, og har til og med sin egen podkast der han intervjuer toppene i selskaper fondet investerer i.
I strategien heter det at fondet skal «øke ledelsens synlighet.»
– Er det mulig å øke din synlighet?
– Hehe. Det er ikke meg det er snakk om her, sier Tangen, og viser til at mange flere enn ham skal kunne snakke for fondet – faktisk alle de 575 ansatte.
Dessuten:
– Det ser kanskje ikke sånn ut, men jeg holder færre og færre foredrag måned for måned.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.