Etter at Russland invaderte Ukraina for snart tre uker siden kom Finansdepartementet med nyheten om at alle Oljefondets investeringer i Russland skulle fryses med umiddelbar virkning.

Departementet ba da Oljefondet om å legge frem en plan for å selge seg helt ut av det russiske markedet, og ba fondet komme med en plan for nedsalget innen 15. mars.

I et brev til Finansdepartementet skriver Norges Bank at det skal gjennomføre nedsalget, men at det ikke er mulig å gjøre dette innen fristen.

«Grunnet stengte markeder og omfattende sanksjoner er det ikke mulig å starte nedsalget nå. Norges Bank vil komme tilbake til departementet med en anbefaling om opphevelse av frysen av våre investeringer i Russland når markedene fungerer mer normalt», heter det i brevet, som er signert av Ida Wolden Bache og Nicolai Tangen.

27 milliarder

Ved inngangen til året var Oljefondets verdier i russiske verdipapirer på 27 milliarder kroner, en sum som siden har falt til mellom to og to og en halv milliard kroner. Det russiske aksjemarkedet har vært stengt siden invasjonen startet, og oljefondssjef Nicolai Tangen uttalte at «han tror det blir mulig å selge aksjene, men at spørsmålet er om hvorvidt man får noen penger for dem».

I brevet datert 15. mars skriver Wolden Bache og Tangen at Norges Bank og Oljefondet vil komme med en nærmere anbefaling om gjennomføringen av nedsalget når markedene fungerer mer normalt.

«Nedsalget vil måtte foregå over tid», skriver de to toppene i brevet, hvor de beskriver situasjonen som svært usikker.

For knappe to uker siden la Norges Bank Investment Management (Nbim), som er ansvarlig for forvaltningen av Oljefondet, frem fondets beholdningsliste for 2021. Oversikten viste at Statens pensjonsfond utland, populært kalt Oljefondet, hadde investeringer for 27,4 milliarder kroner i Russland ved årsskiftet.

Gazprom størst

Det tilsvarer 0,2 prosent av fondets totale investeringer, og er fordelt på 51 forskjellige russiske selskaper.

Ikke overraskende er mer enn halvparten, rundt 14,3 milliarder kroner, plassert i energisektoren, der det statlige Gazprom er den desidert største enkeltposisjonen. Oljefondet satt ved slutten av 2021 med aksjer i Gazprom for 8,2 milliarder kroner.

Oversikten viser at Nbim økte fondets eierandel i Gazprom fra 0,69 prosent ved slutten av 2020, til 0,86 prosent ved slutten av 2021.

Det russiske oljeselskapet Lukoil er også blant de største Russland-investeringene, men Nbim har redusert fondets eierpost i dette selskapet gjennom fjoråret. Ved utgangen av 2021 hadde Oljefondet aksjer for 3,9 milliarder kroner i Lukoil.

Handlet etter invasjonen

I forrige uke ble det kjent at Oljefondet gjorde 42 handler i russiske verdipapirer på dagen og dagen etter at krigen startet, og da invasjonen ble offentlig kjent.

På spørsmål fra stortingsrepresentant Marie Sneve Martinussen (R) svarte finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) at fondet gjennomførte til sammen 42 handler i Russland 24. og 25. februar.

«Disse omfattet kjøp for om lag 24 millioner amerikanske dollar og salg for om lag 25 millioner amerikanske dollar. Handlene omfattet selskaper i sektorer som finans, energi, industri, og materialer», skrev finansministeren i svaret.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.