Finansminister Siv Jensen (Frp) vil ikke at Oljefondet skal få lov til å investere i aksjer som ikke er notert på børs, såkalte unoterte aksjer. Det ble klart da Jensen tirsdag la frem stortingsmeldingen om fondet.
– Det vil utfordre helt sentrale kjennetegn ved forvaltningsmodellen, som lave kostnader, en indeksnær forvaltning og stor grad av åpenhet, sier Jensen.
Det var på forhånd knyttet mest spenning til om finansministeren og regjeringen ville åpne opp for investering i unotert infrastruktur, som solparker, vindmøller, broer, flyplasser og vannkraftverk. Regjeringspartiet Høyre åpnet for nettopp dette under helgens landsmøte.
Siv Jensen skal vurdere om slike investeringer kan gjøres som en del av Oljefondets miljømandat. Ved å vurdere dette, utelukker hun i samme slengen infrastruktur som ikke er «grønn».
Ros til Jensen
Jensen vil komme tilbake til Stortinget med en vurdering av dette i neste års stortingsmelding om fondet. Det er tredje gang Jensen og departementet skal vurdere spørsmålet.
Oljefondet hadde ved utgangen av fjoråret 75 milliarder kroner plassert i miljøaksjer og grønne obligasjoner. Spørsmålet Finansdepartementet skal vurdere er om miljøporteføljen skal økes og om slike investeringer kan gjøres innenfor rammen for avvik fra referanseindeksen, eventuelt om denne rammen må økes. Norges Bank skal komme med innspill til hvordan dette kan gjennomføres.
Espen Henriksen, førsteamanuensis på BI og University of California Santa Barbara, har vært en tydelig motstander av unoterte aksjer. Han håper Jensen følger i samme spor når det gjelder infrastruktur.
– Jeg vil gi Siv Jensen ros for å ha stått imot et stort politisk press og at hun heller har lyttet til gode finansielle og økonomiske råd. Investeringer i unoterte aksjer ville redusert finansiell verdiskaping og gjort fondet mindre transparent og etterrettelig, sier han, og fortsetter:
– Kapital er ikke problemet innenfor miljøvennlig infrastruktur. Problemet er mangelen på lønnsomme prosjekter. Hvis regjeringen ønsker å bidra til det grønne skiftet, bør de heller gjøre det gjennom eksempelvis arbeid i FN og subsidier til solcellepaneler. Oljefondet bør forvaltes for å maksimere finansiell verdiskaping slik at vi får større ressurser til å bidra til det grønne skiftet.
Frp er skeptiske til å «redde verden»
Håpet til Jensen er å få Stortinget med seg på å vurdere forslaget grundig.
– Min erfaring er at Stortinget er opptatt av, når vi skal legge nye oppgaver til fondet, at vi skal utrede dette skikkelig, sier Jensen til DN.
Størst motstand finner en i Jensens eget parti. Fremskrittspartiet er skeptiske til unotert infrastruktur, noe de er ganske alene om på Stortinget.
– I debatten om unotert infrastruktur, fremstilles det som at Oljefondet skal redde verden. Men Oljefondet skal ikke brukes som et utenrikspolitisk verktøy. Målet til Oljefondet er å sikre høyest mulig avkastning for å sikre velferden til dagens og fremtidige generasjoner, sier Helge André Njåstad, finanspolitisk talsmann i Frp.
Arbeiderpartiets Oljefond-talsperson i finanskomiteen, Svein Roald Hansen, mener regjeringen bør komme tilbake til Stortinget neste år med et konkret forslag til hvordan investering i infrastruktur kan gjennomføres.
– Hvis ikke, kan det gå enda et år før det skjer en avklaring, sier han.
SV støtter retningen til Jensen, men synes ikke det monner skikkelig.
– Vi skal være en pådriver her og vil derfor si ja til forslaget. Vi er positive til at infrastrukturinvesteringer skal være knyttet til fornybar energi, men er redd for at det blir for smått i beløp. Dette er i beste fall et startskudd, sier SVs finanspolitiske talskvinne, Kari Elisabeth Kaski.
Hennes kollega fra KrF, Kjell Ingolf Ropstad, er heller ikke over seg av begeistring.
– Vi har i utgangspunktet sagt at vi ønsker investeringer i infrastruktur, punktum. Og ikke at vi skal begrense det til fornybar energi. Da jeg så Høyres landsstyrevedtak i helgen, trodde jeg at regjeringen kom til å gå enda lenger, sier Ropstad.(Vilkår)
