DN skrev forrige uke at Statens Pensjonsfond Utland, mest kjent som Oljefondet, har investert nær 1,4 milliarder kroner i fem selskaper med betydelig virksomhet knyttet til marihuanaproduksjon.
Tre av selskapene har cannabis som sin hovedvirksomhet, og siden nyttår har Oljefondet på papiret tjent over 380 millioner kroner på disse tre aksjene alene.
Norsk Narkotikapolitiforening (NNPF) er kritisk til Oljefondets cannabisinvesteringer og påpeker at de tre selskapene Oljefondet har investert i ikke bare utvikler cannabis til medisinsk bruk.
– Alle disse selskapene er også store produsenter av marihuana til rekreasjonell bruk, og de utvikler cannabis i spiselig form, noe som kan gjøre bruk og transport av narkotika vanskeligere å oppdage, sier styreleder Jan Erik Bresil i NNPF, som er en ideell organisasjon med rundt 3500 medlemmer fra blant annet Politiet, Tollvesenet og Kriminalomsorgen.
Han understreker at NNPF ikke er imot utvikling og produksjon av godkjente legemidler. Men ifølge Bresil er svært mye av det som omtales som «medisinsk marihuana» langt fra det vi vanligvis forbinder med medisiner.
Fordømt av FN
– Et stort problem er at uttrykket «medisinsk cannabis» er svært utvannet og i Nord-Amerika er dette blitt brukt som et skalkeskjul for å sniklegalisere marihuana, sier Bresil.
Han påpeker at svært få cannabisprodukter faktisk har bestått medisinske tester og er godkjent som medikamenter.
– Det er sniklegaliseringen i USA og legaliseringen av rekreasjonell cannabis i Canada som er årsaken til at de tre selskapene Oljefondet har investert i har steget så mye på børs, sier Bresil.
Da Canada i fjor legaliserte all bruk av marihuana ble beslutningen fordømt av FN fordi det bryter med organisasjonens narkotikapolitikk.
– FNs kontor for narkotika og kriminalitet beklager Canadas beslutning om å legalisere cannabis for ikke-medisinsk bruk, skrev organisasjonen i en pressemelding i juni.
NNPF mener det er kritikkverdig at Oljefondet gjennom sine investeringer sponser virksomhet som bryter med FNs narkotikakonvensjon og undergraver samfunnets arbeid for å forebygge narkotikamisbruk.
– Uakseptabelt
DN er blitt kontaktet av en rekke andre organisasjoner innenfor rusfeltet som også reagerer på dobbeltmoralen i Oljefondets cannabisinvesteringer.
– Vi mener det er uakseptabelt at den norske stat investerer våre felles verdier i selskaper knyttet til rekreasjonell marihuana. På lik linje med tobakk er dette et svært avhengighetsskapende og skadelig stoff, sier generalsekretær Pernille Huseby i Actis, rusfeltets samarbeidsorgan.
Mens Oljefondet tjener penger som gress på cannabisinvesteringene er produsenter av tobakk allerede kastet ut av fondet av etiske grunner.
DN har bedt Finansdepartementet om å kommentere kritikken mot Statens Pensjonsfond Utland (SPU).
– Det er en relativt ny problemstilling at SPU er investert i cannabisrelaterte selskaper. I dag er det bare selskaper som produserer tobakk og enkelte typer våpen som landminer, atomvåpen og klasevåpen, samt enkelte typer kullselskaper, som er utelukket på bakgrunn av produktkriteriet i de etiske motiverte retningslinjene, sier statssekretær Marianne Groth (H).
Vurderer endringer
Groth påpeker at regjeringen i den nyeste regjeringsplattformen varslet at det skal settes ned et utvalg for å gjennomgå disse retningslinjene.
– Det vil være naturlig at et slikt utvalg får i oppdrag å vurdere innholdet i de eksisterende etiske kriteriene i retningslinjene og om disse bør endres, sier Groth.
Norges Bank Investment Management (NBIM) ønsker ikke å kommentere saken ytterligere.
– Vi har drøftet spørsmålet med Etikkrådet, og arbeider med å avklare hvordan vi forholder oss til denne typen investeringer, sa kommunikasjonssjef Thomas Sevang i NBIM til DN forrige uke.
Jan Erik Bresil Norsk Narkotikapolitiforening (NNPF) mener at Oljefondets cannabis-investeringer bidrar til å legitimere og normalisere narkotikaindustrien.
– Jeg har allerede sett at mange bruker DNs artikkel som et argument for legalisering i Norge, sier Bresil, og viser blant annet til en rekke Twitter-meldinger.
Utfordrer tollerne
Flere av selskapene Oljefondet har investert i utvikler cannabis i spiselig form, såkalte «edibles». Det kan være alt fra gummibjørner til olivenolje.
– Slike produkter har blant annet ført til en stor økning i sykehusinnleggelser av barn i amerikanske delstater. Produktene lukter ikke og er dermed enkle for barn å skjule på skolen og enklere å smugle over grensen, sier Bresil.
Han mener at dette på sikt kan skape problemer i Norge.
– Produktene vi nå sponser produksjonen av vil i fremtiden kunne utgjøre en trussel mot Norge i form av smugling. Slike produkter er svært vanskelig for tollvesenet og politiet å fange opp, sier Bresil.
Produktene vi nå sponser produksjonen av vil i fremtiden kunne utgjøre en trussel mot Norge i form av smugling
Tolletaten sier til DN at det til enhver tid forholder seg til gjeldende regelverk gitt av myndighetene og Statens legemiddelverk.
– Tolletaten har gjort beslag av produkter som medisinsk cannabis, CBD-produkter og edibles. Slike produkter kommer ofte i pakker og postforsendelser. Det er utfordrende å kontrollere pakker og brev som kommer til Norge for narkotika og andre ulovlige produkter fordi det er store volumer, sier underdirektør Dag Jørstad i kontrollavdelingen i Tolldirektoratet. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.
