Siden toppen i begynnelsen av oktober, da oljeprisen en liten stund passerte 85 dollar fatet, har flere faktorer ført til et prisfall på det meste over 40 prosent.
Men oljeanalytiker Nadia M. Wiggen i Pareto Securities er ikke optimistisk om at oljeprisen kommer til å hoppe videre oppover med det første over nyttår.
Hun har satt et prismål på 56 dollar fatet.
– Det er så mye tilbud i markedet til tross for at Opec har vedtatt kutt. For Russland tar det litt tid å kutte produksjonen raskt på grunn av lokale forhold i Sibir, mens overproduksjonen i Saudi-Arabia og Emiratene vil ta tid å få bort. Jeg tror markedet forblir svakt i første kvartal, i alle fall til slutten av februar-mars, sier Wiggen.
På etterspørselssiden peker hun på at den amerikanske sentralbanken økte renten i desember, istedenfor å la den være, slik mange hadde håpet på.
Flere faktorer
Oljeprisen steg forsiktig første del av onsdagen etter å ha falt fem prosent på julaften. Så tok oljeprisen av utover kvelden, og passerte 55 dollar fatet, en økning på hele ni prosent.
Eksperter DN har snakket med trekker frem følgende momenter som har sendt prisen på nordsjøolje ned mot 50-tallet de siste dagene.
- Overproduksjon av olje i Saudi-Arabia og Emiratene, ingen reduksjon i Irans produksjon til tross for sanksjoner fra USA og økt skiferoljeproduksjon i USA.
- Børsuroen har ført til at investorer frykter volatile markeder – som olje- og aksjemarkedet, og heller plasserer penger i sikrere ting – som statsobligasjoner og gull.
- Bak børsuroen står blant annet politisk uro – både når det gjelder USAs handelsrelasjoner til blant annet Kina, rykter om president Donald Trumps negative oppfatning av Fed-sjef Jerome Powell og brexit-kaos i Storbritannia.
– Hvis risikoappetitten i markedet fortsetter å falle, er det ikke umulig at prisene vil synke under 50 dollar per fat. Prisene har allerede falt mer enn de fleste trodde de ville gjøre, så det kan skje, sier Thina M. Saltvedt, seniorrådgiver i avdelingen for sustainable finance i Nordea.
Det kan på lang sikt få konsekvenser for norsk økonomi.
– Hvis dagens pris holder seg, vil to ting skje: en del felt som er til vurdering for utbygging vil bli satt på vent, og Oljefondet vil synke i verdi fordi vi fyller på mindre. Det gjenstår å se om verdensøkonomien fortsetter å vokse som normalt så etterspørselen etter olje holdes oppe, sier sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i Sparebank 1 Markets.
Han tror oljeprisene godt kan falle enda ti dollar fra dagens pris, men på mellomlang sikt tror han prisene må opp.
– Skal jeg vedde, tror jeg prisene er høyere om et år enn de er i dag.
Kronefall og USA-uro
Ellers har julen vært preget av politisk uro i USA og et fall i kronekursen.
På ettermiddagen 2. juledag ble den igjen handlet til over ti kroner per euro (10,03) og til 8,81 kroner per dollar.
Nikkei 225-indeksen i Tokyo endte natt til onsdag opp 0,89 prosent, en oppgang etter fall på over 14 prosent så langt i desember. De tre viktigste indeksene på Wall Street åpnet alle solid opp onsdag ettermiddag – Dow Jones, S&P 500 og Nasdaq var opp over én prosent rett fra start. Så løftet de seg voldsomt sent på kvelden og endte hele fem-seks prosent opp.
Etter en tung måned totalt sett, er det flere nyheter over julehelgen som kan tyde på fortsatt usikkerhet i markedet. De siste dagene har det nemlig vært spekulert om fremtiden til både sentralbanksjef Jerome Powell og finansminister Steven Mnuchin i USA.
Sistnevnte har avkreftet at førstnevnte sitter utrygt.
Julaften ble det kjent at Mnuchin dagen før hadde ringt sjefene i de seks største bankene for å få forsikringer om at bankene har god likviditet.
– Jeg tror ikke telefonene fra Mnuchin hjalp noe. Reaksjonen virker mer å ha vært «hvorfor trenger han å snakke med bankene?». Man kan knytte dette til oljeprisen fordi økt rente styrker dollaren, som setter et negativt press på brent-prisen, sier Wiggen.
Wiggen opprettholdt i høst Paretos forventning om at oljeprisen skulle opp mot 84 dollar fatet igjen til tross for et begynnende fall i oktober. Etter at Opec-kuttene var lavere enn det Pareto mener er nødvendig, kuttet man prismålet til 56 dollar fatet i første kvartal 2019.
I starten av oktober så markedene strålende ut, til tross for noen etterspørselsutfordringer – blant annet hvorvidt Tyrkia og India kunne fortsette å kjøpe olje, sier Wiggen.
Så skjedde flere ting hun mener har bidratt til fallet: Rentehevinger i flere land, Trumps beslutning om å gi åtte land unntak fra Iran-sanksjoner, Opec, Russlands høye produksjon, vekst i amerikansk skiferoljeproduksjon og demokratenes seier i mellomvalget i USA.
– Det var den perfekte storm.
Tror kutt hjelper
Tidlig i desember varslet organisasjonen for petroleumseksporterende land (Opec) at de ville kutte oljeproduksjonen med 1,2 millioner fat per dag for å få opp oljeprisene.
Andreassen tror kuttene vil hjelpe.
– Når prisene har sunket så mye, vil det bli langt lavere aktivitet i skiferoljeproduksjonen i USA. Når prisnivået er så lavt, vil det ikke være lønnsomt for produsentene i Midtvesten i USA å øke produksjonen. Sammen med kutt fra Opec blir det sannsynligvis for lite olje fremfor overproduksjon.
For at kuttene i produksjon skal forårsake for lite olje i markedet, må verdensøkonomien fortsette veksten så etterspørselen etter olje holdes oppe. Dersom etterspørselen faller, vil ikke oljeprisene stige igjen.
Andreassen mener metallprisene indikerer at en bråbrems i verdensøkonomien ikke er sannsynlig, og at oljeprisene dermed vil være høyere neste år.
– Hadde det vært noe alvorlig med vekstutsiktene, hadde metallprisen også falt mer. Når det smeller i global økonomi, ser man et sammenfallende fall i både olje- og metallpriser. Det skjer ikke nå, noe som tyder på at man har tro på balanse i oljemarkedet.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.
