I 2020 og 2021 var børsene høyt priset og det lokket frem rekordmange nynoteringer på Børsen. For selgerne var det da gode tider, som for oppkjøpsfondene (PE-fondene) som solgte. Tilgangen på ekstremt billig kapital ga kjøperne finansielle krefter.
Nå har mye snudd, og det snakkes i stedet om å kjøpe selskaper av børs. Nå er det PE-fond og industrielle aktører som er kjøperne av selskaper fordi kursene har falt og verdsettelsen vurderes å være attraktiv.
– Faren for at det ikke blir et bra aktivitetsnivå innen oppkjøp og fusjoner er til stede, men den er først og fremst selskaps- eller industrispesifikk, sier Kristian B. Fyksen, sjef for investeringsbankavdelingen i ABG Sundal Collier.
Han viser til at flere makroøkonomiske forhold, som inflasjon, kan gjøre det vanskelig med oppkjøp av bedrifter der forbrukerne er sentrale på en eller annen måte. En annen makroøkonomisk mørk sky er de høye og fortsatt stigende rentene, men:
– Store, kontantsterke konserner er ikke direkte påvirket av en økt innlånsrente. Mange har en sterk balanse med mye kapital, dessuten kan de allerede ha gjeldsfinansieringen på plass, sier Fyksen.
Forutsetning: Énsifret rente
– Vi merker at veldig mange fortsatt ivrer etter å kjøpe eller å få solgt virksomheter. Hos oss er det også fullt trykk, sier partner i Wiersholm, Anne Lise E. Gryte.
– De svingningene vi ser på børs og ellers i finansmarkedene, samtidig som vi har en del geopolitisk risiko, gir imidlertid en del usikkerhet, og denne fører til at kjøperne og selgerne sjeldnere treffer hverandre på pris, legger hun til.
Hun er også rask med å legge til at stemningen her hjemme er svært forskjellig fra det transaksjonsrådgiverne opplever i resten av Europa og globalt.
– Oppkjøps- og eierfond er avhengige av gjeld i en god del av sine transaksjoner. PE-fondene finansierer en andel av sine oppkjøp gjennom en kombinasjon av egenkapital og gjeld, og i en del tilfeller klarer ikke PE-forvalterne å regne hjem oppkjøp uten gjeld, sier Fyksen.
– Og hvordan blir det da for PE-fondene som er avhengig av at gjelden fortsatt er billig?
– Jo billigere rente, jo bedre, men det viktigste er at prisen på gjelden er på et forholdsvis fornuftig nivå og at det er tilgang på den. Men PE-forvalterne har definitivt fortsatt tørt krutt og finansielle krefter, sier Fyksen.
Fyksen understreker at det er enorme variasjoner fra et oppkjøp til et annet.
– Det viktigste er tilgangen på finansiering, som kan være kombinasjon av både bank- og obligasjonsgjeld. For å forenkle det litt vil kombinasjonen av referanserenten og rentepåslaget måtte være ensifret for PE-aktørene, sier Fyksen.
Mer kreative løsninger
Gryte i Wiersholm sier det er blitt færre store, strukturelle prosesser for oppkjøp og fusjoner.
– Det er færre kjøpere i prosessene og prosessene tar lengre tid før de kommer i mål. Aktørene kvier seg litt, og vi ser mer kreative løsninger, i form av minoritetsinvesteringer og saminvesteringer. Et eksempel er Oda som fikk inn Verdane og Summa på eiersiden forrige dagen.
Tidligere i høst uttalte hun til DN at flere børsnoterte selskaper var blitt oppkjøpskandidater som følge av at børsprisingen hadde falt mye i år. Play Magnus og House of Control er da også kjøpt av børs, men så mange flere oppkjøp på børs er det ikke blitt.
– Det er flere av prosessene som fortsatt pågår, men også her ser vi at det tar lengre tid å komme til enighet. Vi ser kreativiteten utspille seg her også. Selskap A kjøper ikke selskap B i ett bud, men kjøper seg gradvis opp over lengre tid. Og kanskje nøyer selskap A seg med en større andel av B inntil videre, utdyper Gryte.
Tross usikkerheten vil hun ikke avfeie 2023 som et mulig år med mange oppkjøp og fusjoner.
– Blant de store industrielle selskapene ser vi også at det er flere som har planer om kjøp, salg og investeringer, sier hun.
Høye priser gir kjøpskraft
Foruten PE-aktørene finnes det også andre som kommer til å drive markedet for oppkjøp og fusjoner de neste månedene, ifølge ekspertene. En ting er at allerede noterte selskaper i økende grad er aktuelle oppkjøpskandidater. En annen ting er at større konserner er villige til å se på strukturelle grep både når det gjelder enkeltdeler av bedriftene – både som kjøpere og selgere, mener Fyksen og hans kollega, aksjeanalytiker Bengt Jonassen.
– De Oslo Børs-noterte konsernene har holdt investeringsnivået omtrent konstant de siste ti årene, men samtidig har omsetningen steget 50 prosent og inntjeningen med firegangeren, sier Jonassen, og viser til den enorme etterspørselsøkningen som følge av motkonjunkturtiltak og senere et antatt tilbudssjokk som følge av den russiske invasjonen av Ukraina.
Selv etter noen uker og måneder med krappe svingninger på børsene, kan Jonassen gi noe for å underbygge en kommende oppkjøpsaktivitet.
– Etter noen år med lav avkastning på egenkapitalen etter finanskrisen fikk selskapenes eiere nok. De var tydelige på at de ville at selskapene skulle ha en klar kapitalstruktur og definere hva kapitalen skulle brukes på. Etter inntjeningseksplosjonen selskapene på Oslo Børs opplever, har selskapene fått veldig mye mer overskytende kapital i det siste, sier Jonassen.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.