Børsgruppen Nasdaq øker sitt bud på Oslo Børs med seks kroner til 158 kroner per aksje. Det melder Nasdaq i en børsmelding der selskapet slår fast at det fortsatt er «sterkt forpliktet» til det fremlagte budet på Oslo Børs VPS.

– Vi har brukt mye tid på å møte ulike interessenter i Norge og opplever at det er en sterk støtte for budet fra Nasdaq, sier Nasdaq Nordic-sjef Lauri Rosendahl til DN.

Det nye budet fra Nasdaq matcher Euronexts økte bud på Oslo Børs VPS som priset selskapet til nær 6,8 milliarder kroner.

– Hvorfor legger dere ikke inn et økt bud?

– Det er på grunn av den sterke støtten vi opplever at Nasdaq får. Vi er trygge på at med like finansielle betingelser vil de fleste foretrekke Nasdaq som ny eier av Oslo Børs på grunn av andre forhold, sier Rosendahl.

Han mener Oslo Børs passer bedre inn i den nordiske børsgruppen som Nasdaq utgjør, med blant annet børsene i Finland, Danmark og Sverige.

– Norge er en helt logisk del av Norden. Fra USA og ute i verden ser de Norden som en enhet, og ikke som en del av kontinental-Europa, sier Rosendahl.

Endrer ikke noe

Euronext skriver i en kommentar at det økte budet fra Nasdaq ikke endrer noe. Det viser til at flertallet av aksjonærene i Oslo børs allerede har godtatt budet fra Euronext. Selskapet viser til at det allerede har oppnådd den minimumseierandelen det krevde og at transaksjonen vil bli fullført så snart eierskapet er godkjent av norske myndigheter.

Reduserer akseptkravet

I tillegg til å øke budet, reduserer også Nasdaq akseptkravet fra tidligere 90 prosent til to tredjedeler (66,6 prosent).

– Vi har kommet til den konklusjon at to tredelers flertall gir oss tilstrekkelig med kontroll, og at det vil være enklere å få gjennomført kjøpet med en lavere akseptgrad, sier Rosendahl til DN.

Akseptperioden for budet forlenges og løper nå til 29. mars. Til sammenligning løper akseptperioden for Euronext-budet frem til 11. mars.

Nasdaq har fått bindende forhåndsaksepter fra over én tredjedel av aksjonærene i Oslo Børs, blant annet fra de to største aksjonærene, DNB og KLP.

«Disse aksjonærene bekrefter også at de ikke har til hensikt å akseptere tilbudet som Euronext har fremsatt, herunder et endret, gjentatt, supplert eller nytt tilbud fremsatt av eller på vegne av Euronext», skriver Nasdaq i mandagens pressemelding.

Disse aksjonærene har også gått med på å forlenge gyldigheten av sin forhåndsaksept frem til 4. mars 2020, eller frem til 60 dager etter at Euronext-budet utløper, gjennomføres, eller trekkes tilbake.

Nasdaq legger i sin pressemelding vekt på at i motsetning til Euronext-budet, er Nasdaq-budet ikke betinget av godkjennelse fra budgivers aksjonærer.

«Dette gir en bedre garanti til aksjonærene i Oslo Børs VPS for at tilbudet kan gjennomføres», skriver Nasdaq i sin pressemelding.

Økte budet med 560 mill.

Det har gått tre uker siden den franske børsgruppen Euronext økte sitt bud på Oslo Børs VPS fra 145 til 158 kroner per aksje. Euronext jekket dermed opp prisen det er villig til å betale for Oslo Børs med 560 millioner kroner, til nær 6,8 milliarder kroner.

Det nye Euronext-budet la seg også seks kroner høyere enn det konkurrerende budet fra den amerikanske børsgruppen Nasdaq og deres svenske datterselskap Nasdaq AB. Buddifferansen utgjorde en prisforskjell på alle aksjene i Oslo Børs VPS på rundt 260 millioner kroner.

Budkampen om Oslo Børs startet med at en gruppe minoritetsaksjonærer i november ba meglerhuset Carnegie om å lete etter mulige kjøpere av børsen. Siden styret i Oslo Børs VPS tidligere har avslått og motarbeidet bud på selskapet, ble Carnegie og minoritetsaksjonærene enige om at salgsprosessen skulle være konfidensiell.

Styret anbefaler Nasdaq

Det betydde at hverken styret eller ledelsen i Oslo Børs ble informert om Carnegies auksjonsprosess. De største aksjonærene i selskapet, DNB og KLP, ble også holdt utenfor.

Euronext ble kåret som vinner i auksjonsprosessen, men børsstyret likte dårlig at salgsprosessen hadde foregått bak deres rygg og startet sin egen jakt på mulige kjøpere av selskapet.

Dette resulterte i at børsgiganten Nasdaq i slutten av januar kastet seg inn i kampen om å kjøpe Oslo Børs VPS. Styret i Oslo Børs VPS anbefalte det nye budet fra Nasdaq og forpliktet seg til å ikke utforske, godta, eller anbefale konkurrerende bud.

Mye av kritikken mot Carnegie-prosessen gikk på at meglerhuset ikke skal ha kontaktet alle relevante kjøpere. Men Nasdaq Nordic-sjef Lauri Rosendahl kunne i januar overfor DN bekrefte at Nasdaq hadde blitt kontaktet av Carnegie, men at børsgruppen valgte å ikke legge inn et bud.

– Fordi den prosessen var helt åpenbart oppbygget for å være fiendtlig, sa Rosendahl til DN den gang.

Euronext har flest aksepter

Til tross for at Nasdaq har støtte fra styret og ledelsen i Oslo Børs VPS, samt selskapets to største aksjonærer, er det Euronext som har sikret seg flest aksepter. Allerede før det første budet ble kjent på julaften i fjor hadde Euronext sikret seg forpliktende forhåndsaksept fra 50,5 prosent av aksjonærene i selskapet.

Euronext har tilsynelatende blitt møtt med mye motvilje siden børsgruppen deltok i Carnegies konfidensielle salgsprosess. I midten av februar måtte Euronext-sjef Stéphane Boujnah bedyre at han ikke ønsket en hemmelig prosess.

Carnegie-topp Petter J. Hagen slo samtidig tilbake mot kritikken av meglerhusets auksjonsprosess, og anklaget styret og ledelsen i Oslo Børs VPS for å bryte mange av reglene for god eierstyring og selskapsledelse.

Dette vil Nasdaq-sjefen gjøre med bygningen om de får kjøpe Oslo Børs
01:16
Publisert:

(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.