Kampen om hvem som skal får kjøpe Oslo Børs VPS, pågår fortsatt for fullt. Den europeiske børsgruppen Euronext krangler med den amerikanske børsgiganten Nasdaq om hvem som vil være den beste eieren for den norske børsen.
Denne uken overrasket Euronext med å presentere Tom Vidar Rygh (60) som kandidat til styret i Oslo Børs, selv om oppkjøpskampen er langt fra avgjort. Rygh var selv styreleder ved Oslo Børs på 90-tallet, og er i dag investor og seniorrådgiver i oppkjøpsfondet Nordic Capital.
– Jeg har sans for Euronexts argumentasjon om at Oslo Børs vil bli en større økonomisk enhet i Euronext-systemet. I Nasdaq ville Børsen ha blitt en veldig liten del av totalen, sier Rygh til DN.
Ifølge Euronext-sjef Stéphane Boujnah vil omsetningen til Oslo Børs utgjøre rundt 15 prosent av inntektene til Euronext, mens den kun vil utgjøre tre–fire prosent av totalomsetningen i Nasdaq-systemet. Boujnah har også lagt vekt på at Euronext vil gjøre Oslo til senter for børsgruppens nordiske satsing, samt handel med råvarekontrakter.
– Jeg tror Oslo Børs vil få en mer selvstendig rolle som del av Euronext, sier Tom Vidar Rygh.
Kritisk til ny eierskapsgrense
Både Nasdaq og Euronext har oppjustert sine første bud slik at begge nå ligger på 158 kroner per aksje. Dette priser hele Oslo Børs VPS til nær 6,8 milliarder kroner.
Siden de finansielle betingelsene er like i de to budene, står kampen nå i hovedsak om hvilken eier som er best for Oslo Børs, og om hvorvidt myndighetene vil godkjenne de to budene.
Nasdaq kjemper i samarbeid med styret i Oslo Børs – og deres advokater i Thommesen – for at myndighetene skal kreve at en kjøper må ha med seg minst to tredjedeler av aksjonærene. Dette håper de at vil diskvalifisere Euronext siden Børsens to største aksjonærer, DNB og KLP, har slått fast at de foretrekker Nasdaq.
– Jeg skjønner ikke hvor dette kravet kommer fra. De eksisterende reglene er gode nok, og her holder det med et enkelt flertall, sier Rygh.
DNB-sjef Rune Bjerke sa i en artikkel i DN med Nasdaq-sjef Adena Friedman denne uken at det er feil å la en kjøper overta med bare vel 50 prosent av eierne bak seg:
– Det at vi har hatt eierbegrensninger og ikke fått lov til å kjøpe over 20 prosent av aksjene i Oslo Børs burde tale for at myndighetene krever at en ny eier må eie minst 67 prosent, sa Bjerke.
Friedman mener at to tredjedels flertall trengs for å få god kontroll og gjøre det lettere å få inn ny egenkapital.
Rygh sier han ikke har noen partsinteresser i saken, og at det i utgangspunktet er det samme hvem som får kjøpe Oslo Børs.
– Det er opplagt at både Euronext og Nasdaq begge er vel kvalifisert som eiere av Oslo Børs, og begge bør dermed få myndighetenes godkjennelse, sier Rygh.
DNBs eierbegrensning har delvis handlet om at de også er aktør på børsen.
Solgte nylig sine børsaksjer
Om hvordan Euronext-forslaget om ham som styremedlem dukket opp, sier Rygh:
– Det skyldes et sett av tilfeldigheter der jeg kom i kontakt med Euronext. Jeg var inntil nylig aksjonær i Oslo Børs VPS, og det var ikke så mange aksjonærer igjen som hadde frie aksjer uten å ha forpliktet seg til noen av budene.
Etter å støvsugd markedet for aksjer de siste ukene, kontrollerer Euronext gjennom egne aksjer og avgitte forhåndsaksepter per mandag denne uken 53,1 prosent av aksjene i Oslo Børs VPS. Nasdaq har på sin side sikret seg forpliktende forhåndsaksepter fra rundt 35 prosent av aksjonærene i Børsen. Det betyr at det maks er 18 prosent av aksjene i Oslo Børs VPS som fortsatt er på vippen i oppkjøpskampen.
– Men jeg solgte nylig mine aksjer, forut for spørsmålet om styremedlemskap, sier Rygh.
– Til Euronext?
– Jeg solgte dem i markedet, hverken til Euronext eller Nasdaq, sier Rygh. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.