I slutten av november i fjor ble børsgruppen Euronext invitert av meglerhuset Carnegie og en gruppe minoritetsaksjonærer i Oslo Børs VPS til å legge inn et bud på den norske børsen. En betingelse var imidlertid at hverken styret eller ledelsen ved Oslo Børs skulle få vite at auksjonsprosessen pågikk. Også børsens to største aksjonærer, DNB og KLP, ble holdt utenfor.

Euronext gikk seirende ut av den hemmelige budkampen, men styret og ledelsen i Oslo Børs VPS likte svært dårlig at de ikke hadde blitt informert. Det var derfor dårlig stemning i det første formelle møtet mellom partene, og også DNB og KLP reagerte kraftig på hvordan prosessen ble gjennomført.

Dette, i kombinasjon med en noe høyere budpris, er mye av grunnen til at børsstyret og de to største aksjonærene nå har valgt å støtte et konkurrerende bud fra børsgiganten Nasdaq.

Skeptisk til hemmelighold

Euronext-sjef Stéphane Boujnah slår nå for første gang fast at han ikke ønsket en hemmelig budprosess.

– Vi sa helt fra begynnelsen til Carnegie og alle andre at vi ønsket å være åpne og vennlige så raskt som mulig. Det var Carnegie som bestemte hvordan prosessen skulle organiseres, og vi var lenge bundet av konfidensialitet, sier Boujnah.

Det var en gruppe minoritetsaksjonærer som hadde gitt Carnegie oppdraget med å gjennomføre auksjonen.

– Vi betalte en ganske stor budpremie på 34 prosent fordi vi trodde det var en åpen budprosess med stor konkurranse, sier Boujnah.

– Angrer du på at prosessen var hemmelig?

– Vi var ingen fan av at prosessen skulle være konfidensiell. I alle våre dokumenter skrev vi at vi ønsket å bli frigjort fra konfidensialitetsklausulene så raskt som mulig, sier Euronext-sjefen.

Han legger vekt på at Euronext tidligere har diskutert et mulig oppkjøp med styret og ledelsen i Oslo Børs.

«Ikke fiendtlig»

Boujnah forteller at Euronext tok kontakt med styret i Oslo Børs VPS og børsdirektøren dagen etter at auksjonsprosessen var sluttført. Han reagerer på at Nasdaq Nordic-sjef Lauri Rosendahl omtalte Carnegies auksjonsprosess som «åpenbart fiendtlig».

– Vårt bud er åpenbart ikke fiendtlig. Vi har ikke dyttet inne dører eller laget noe bråk. Et flertall av aksjonærene i Oslo Børs inviterte oss til å legge inn et bud, og vi trodde det var en ordentlig prosess, sier Euronext-sjefen.

– Ble du overrasket over at styret og ledelsen i Oslo Børs reagerte så negativt på den hemmelige prosessen?

– Denne situasjonen var uvanlig. Der er uvanlig at et selskap blir solgt på en slik måte, og det er uvanlig for et styre å sette seg selv i en slik situasjon. Og det er uvanlig at et styre så forplikter seg så fullstendig til et konkurrerende bud, slik Oslo Børs-styret her har gjort, sier Boujnah

Etter at budet ble annonsert har Euronext hatt ett møte med Finansdepartementet og to møter med Finanstilsynet. Euronext-sjefen også hatt møter med DNB-sjef Rune Bjerke og ledelsen i KLP.

Fryktet torpedering

Sjef for Investment Banking i Carnegie, Petter J. Hagen, har forklart at årsaken til at auksjonsprosessen ble holdt hemmelig, var at minoritetsaksjonærene fryktet at børsstyret og de store eierne, DNB og KLP, ville torpedere forsøket på å få børsen solgt. Han viser til at styret i Oslo Børs VPS tidligere har avvist og motarbeidet potensielle bud på selskapet.

– Gitt at man kunne forvente motstand fra styreflertallet, var det derfor naturlig at de ikke ble involvert i prosessen, sa Hagen til DN forrige uke.

Han bekrefter at det var Carnegie sammen med oppdragsgiverne som designet auksjonsprosessen.

Selv om både styret og de største aksjonærene i Oslo Børs VPS nå har støttet et konkurrerende bud fra Nasdaq, tror ikke Euronext-sjefen at de vil bli straffet mer for måten auksjonen ble gjennomført på.

– Prosessen ble kanskje ikke startet av styret, men det var et flertall av aksjonærene som sto bak den, sier Boujnah.

Mer «norsk» med Euronext

Børsdirektør Bente Landsnes har sagt at norske bedrifter vil være mer synlige i Nasdaq-systemet enn i Euronext-systemet. Dette er Stéphane Boujnah uenig i.

– Oslo Børs vil forbli mer norsk dersom Euronext kjøper selskapet, fremfor Nasdaq. Og det er fordi vi vil gjøre Oslo til senteret for vår nordiske satsing. Det vil ikke bare være en avdeling av Nasdaqs stockholmskontor, sier Boujnah.

Det er blitt mange turer til Norge de siste ukene for Euronext-sjef Stéphane Boujnah, noe som blant annet har gitt ham en kraftig forkjølelse.
Det er blitt mange turer til Norge de siste ukene for Euronext-sjef Stéphane Boujnah, noe som blant annet har gitt ham en kraftig forkjølelse. (Foto: Gunnar Lier)

Han mener at Oslo Børs vil bli mye mindre i Nasdaq-systemet.

– Vi vil ikke at Oslo Børs skal bli en filial av et regionalt datterselskap i et globalt konsern med hovedkontor i New York, sier Euronext-sjefen.

– Beslutningene i Nasdaq blir tatt på Times Square i New York, legger han til.

Omsetningen til Oslo Børs vil ifølge Boujnah utgjøre 15 prosent av inntektene til Euronext, mens den kun vil utgjøre tre–fire prosent i Nasdaq.

– Oslo Børs blir den tredje største børsen i Euronext, etter Frankrike og Nederland. I Nasdaq vil børsen i Oslo utgjøre en veldig liten del, sier Boujnah.

«Blir et monopol»

Euronext-sjefen legger også vekt på at Euronexts løsning vil stimulere konkurransen i det nordiske kapitalmarkedet.

– Hvis Nasdaq kjøper Oslo Børs, vil de ha et regionalt monopol, sier Boujnah.

Siden Nasdaq eier børsene i Sverige, Danmark, Finland, Island og tre baltiske land, er budet på Oslo Børs betinget av at oppkjøpet blir godkjent av relevante konkurransemyndigheter.

– Vi har ingen virksomhet i Norden, og vårt bud er derfor ikke betinget av denne typen godkjennelser, sier Boujnah.

Siden Euronext gjennom avgitte forhåndsaksepter kontrollerer over 50 prosent av aksjene i Oslo Børs VPS, mens børsstyret og de to største aksjonærene har gitt sin støtte til det konkurrerende Nasdaq-budet, er det høy risiko for en fastlåst situasjon i budkampen.

Villig til å sitte med 51 prosent

Det kan derfor fort bli tilsynsmyndighetene som bestemmer utfallet av kampen om Oslo Børs. Euronext-sjef Stéphane Boujnah håper at budene blir vurdert på en rettferdig måte.

– Jeg tror, håper og stoler på at norske myndigheter vil anvende norsk lov. Min forståelse er at de må vurdere om Euronext er en egnet eier av Oslo Børs, og det mener jeg at vi er. Slik jeg forstår det, er det ikke opp til myndighetene å velge hvilken kjøper de foretrekker mest, sier Boujnah.

– Er dere villig til å sitte med 51 prosent av aksjene hvis dere ikke får flere aksepter?

– Ja, og det har vi gjort tydelig overfor andre aksjonærer. Vi har snakket med aksjonærene som ikke har gitt sine aksepter til oss, og invitert dem til å være minoritetsaksjonærer i Oslo Børs. Vi ønsker en situasjon der alle som ønsker å forbli aksjonærer kan gjøre det, og at alle som ønsker å selge, kan gjøre det, sier Boujnah.

Han vil ikke kommentere om Euronext vurderer å høyne sitt eget bud for å matche budet fra Nasdaq som er syv kroner høyere per aksje.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

Den hyggelige nye jenta på teamet viser seg å være en skikkelig latsabb. Hva gjør du? Svaret får du i Mandagsmøtet!
Dette vil Nasdaq-sjefen gjøre med bygningen om de får kjøpe Oslo Børs
01:16 Min
Publisert: