Hovedindeksen vaklet mellom svak oppgang og nedgang under fredagens handel, men endte dagen opp 0,21 prosent til 1136,4 poeng.

Utviklingen kom etter at nye tall fredag viste at norsk økonomi vokste med 0,4 prosent i august. Vekst i varehandelen og det tradisjonelle fisket sto for størstedelen av oppgangen, ifølge SSB. Nedgang i bygge- og anleggsvirksomheten og i industrien virket motsatt vei.

Telenor-aksjen hoppet først over tre prosent etter nyheten om at selskapet har inngått en avtale om å selge 30 prosent av et nyetablert fiberselskap og datterselskap. Kjøperne er et konsortium som består av KKR og Oslo Pensjonsforsikring, ifølge en børsmelding fredag morgen.

Transaksjonen har en verdi på 10,8 milliarder kroner, ifølge Telenor. Noe av oppgangen forduftet i løpet av dagen, og Telenor-aksjen var opp 2,15 prosent ved stengetid.

Børsfall i USA etter jobbtall

Børsdagen i Oslo ble avsluttet samtidig som sur stemning rådet blant investorene på Wall Street, etter fremleggelsen av fersk statistikk fra det amerikanske arbeidsdepartementet.

Det ble skapt 263.000 nye jobber utenfor landbruket i USA i september, viser tallene, og det er litt mer enn ventet. Samtidig sank ledighetsraten overraskende fra 3,7 til 3,5 prosent, til tross for den aggressive rentepolitikken Federal Reserve har ført for å kjøle ned økonomien.

Tallene gir utsikter til enda en trippelheving på 75 basispunkter under neste rentemøte, sier sjeføkonom Kari Due-Andresen i Akershus Eiendom til DN.

Torsdag presenterte Støre-regjeringen sitt forslag til statsbudsjett for 2023, hvor det blant annet ble klart at regjeringen vil øke skatten på både formue og utbytte. Skatten på aksjegevinst- og utbytte økes med umiddelbar virkning.

Oslo Børs falt med 0,13 prosent torsdag i kjølvannet av budsjettfremleggelsen. Siden starten av september har Hovedindeksen falt over åtte prosent.

Økonomiske utsikter

Samtidig peker flere økonomer på at finansminister Trygve Slagsvold Vedum har et optimistisk syn på norsk økonomi, etter at Finansdepartementet publiserte nøkkeltall for økonomien torsdag.

Regjeringen ser for seg å bruke 316,8 oljemilliarder neste år, en nedgang på vel 18 milliarder kroner fra året før. Det tilsvarer 2,5 prosent av Oljefondet ved inngangen av året, og er dermed under handlingsregelen på tre prosent.

Det går videre frem at budsjettforslagets innvirkning på norsk økonomi, ifølge modeller som Finansdepartementet legger til grunn, anslås å ha en nøytral eller svak positiv innvirkning på norsk økonomi neste år. Den tradisjonelle budsjettimpulsen viser på sin side en negativ påvirkning på 0,6 prosent.

Budsjettimpulsen sier noe om hvorvidt oljepengebruken stimulerer økonomien eller ikke.

– Jeg synes nok det er oversolgt at det er et stramt budsjett. Det er nedjustering fra i fjor, men oljepengebruken som andel av bnp er fortsatt langt over førpandeminivåene. De dekker inn en del av utgiftsveksten med skatteskjerpelser, men med et såpass optimistisk anslag for norsk økonomi burde de stramme inn enda mer, sa økonomiprofessor Hilde Bjørnland ved Handelshøyskolen BI til DN. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.