Etter helgens finansthriller i Sveits var investorene spent på hva denne uken vil bringe. Ved børsåpning sendte investorene hovedindeksen rett ned, men utover dagen henter indeksen seg inn og steg til slutt over én prosent.
Aksjestrateg Joachim Bernhardsen i Nordea Markets ventet at markedet åpnet på den negative siden, men han hadde tro på at tiltakene som ble gjort av myndigheter og sentralbanker i helgen ville virke.
– Nå har det skjedd mye i helgen, jeg håper og tro at det vil dempe uroen. Men det ser ikke ut til å bli jubelstemning på børsene, sier Bernhardsen.
Delindeksen for finans på Oslo Børs steg med 1,43 prosent mandag, og DNB-aksjen endte opp 2,01 prosent. Blant tungvekterne er det ellers verd å merke seg at John Fredriksens tankrederi Frontline steg med over fire prosent, og oppgangen fortsatte på New York-børsen etter stengetid i Oslo.
Urolig i markedet
Forrige uke var det store svingninger både på børsen og i rentemarkedet. Oljeprisen falt før helgen, men var svakt opp mandag og nordsjøolje ble omsatt for 72,80 dollar fatet mandag ettermiddag.
Også de ledende europeiske børsene hentet seg inn i løpet av dagen og var opp vel én prosent på ettermiddagen. De amerikanske børsene åpnet også opp mandag ettermiddag.
Pilene pekte nedover for europeiske bankaksjer i morgentimene, men også disse hentet seg inn igjen og vel så det i løpet av mandagen.
Storbank kjøpt opp
Søndag kveld ble det klart at den sveitsiske storbanken UBS kjøper hele kriserammede Credit Suisse for 3,25 milliarder dollar etter flere dager med spekulasjoner. Summen er mindre enn halvparten av Credit Suisses markedsverdi ved børsens stengetid fredag.
Som en del av avtalen stiller også den sveitsiske sentralbanken opp med betydelig pengestøtte gjennom et såkalt «assistert likviditetslån» på opptil 100 milliarder sveitserfranc, noe som tilsvarer rundt 1100 milliarder kroner.
«Det betydelige bidraget av likviditet vil sikre at begge bankene har tilgang til nødvendig likviditet», het det i pressemeldingen.
– I hovedsak tror jeg det sentralbankene og myndighetene har gjort, er nok til å demme opp. De har vært tidligere ute enn man ventet, og har kommet med kraftfulle tiltak. Men det er fortsatt en usikkerhet rundt bankene og om man etter hvert vil finne flere skjeletter i skapet, sier Bernhardsen.
Han sier tillit er helt avgjørende i banksystemet.
– Hvis tilliten forsvinner, er den vanskelig å gjenvinne, sier Bernhardsen.
Som en del av transaksjonen mellom Credit Suisse og UBS beordret Finma, overvåkningsorganet for finansmarkedene i Sveits, at selskapsobligasjoner verd totalt 16 milliarder sveitsiske franc skulle bli skrevet ned til null. Dette er snakk om såkalte AT1-obligasjoner (additional tier), en mer risikabel type selskapsobligasjon.
Obligasjonseiere i Credit Suisse taper altså om lag 185 milliarder norske kroner etter oppkjøpet. Sjefstrateg Anders Johansen i Danske Bank sier at den kanskje største overraskelsen med løsningen er at i såkalte AT1 obligasjoner skrives til null.
– Hvorfor aksjer ikke tar 100 prosent tap, mens AT1 må ta det – er det store spørsmålet med løsningen. Tiltakene er betryggende, men det er tydelig at det ikke er noen «bail-out» hvor investorer kan få tilbake alle pengene. Det er investorene som må ta tapet, det er ikke sånn at man kan regne med at myndighetene tar alle tap og sender det til skattebetalerne, sier Johansen.
– Aksjonærene får jo 40 prosent av det aksjene var verdt, også må obligasjonene ta hele tapet. Slik skal det ikke være. Hybridmarkedet kommer til å være usikkert fremover, sier Johansen.
Det skaper usikkerhet blant obligasjonseiere fordi bankfinansiering kan bli vanskeligere og dyrere, ifølge Johansen.
Johansen sier at bankuroen vil prege alle verdens børser de neste dagene, og legger til Oslo Børs også vil preges av at oljeprisen er svakere.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.