For første gang siden SSB begynte å føre statistikk over aksjetransaksjoner i det noterte norske aksjemarkedet i 2012, har utenlandske investorer nettosolgt aksjer i mer enn to kvartaler på rad.
Ved utgangen av første kvartal 2023 hadde det skjedd i tre kvartaler på rad.
– De siste tre kvartalene stikker enda mer ut når man sammenligner hva norske kunder gjorde. Norske aktører nettokjøpte noterte aksjer de siste tre kvartalene på rad. Denne kontrasten er iøynefallende, sier sjeføkonom Bjørn Roger Wilhelmsen i Nordkinn Asset Management.
Ved utgangen av årets tre første måneder eide likevel utenlandske aktører 41,8 prosent av noterte aksjer målt etter markedsverdi. Offentlig forvaltning var den nest største eieren med 29,6 prosent.
Utlandet har nettosolgt norske aksjer for 35 milliarder kroner de siste ni månedene. Det innebærer at utenlandske investorer har solgt aksjer for 35 milliarder kroner mer enn de har kjøpt for.
Flukten fra Norge?
På toppen av høye priser og stigende renter har et hett tema de siste månedene vært den svake kronekursen.
Mens valutaeksperter har trukket frem markedsuro, fallende oljepris, og økt rentedifferanse som årsaker, trakk investor Øystein Stray Spetalen frem følgende teori i DN tidligere denne uken: Kronen har svekket seg betydelig fordi utenlandske investorer rømmer landet på grunn av politisk risiko.
SSB-tallene kan tyde på at han har et poeng, mener sjeføkonom Wilhelmsen, som igjen viser til kontrasten mellom nettosalg blant utenlandske aktører og norske aktørers nettokjøp de siste tre kvartalene.
– Samtidig har ikke disse salgene medført at utlandets eierandel av norske noterte aksjer har falt. Tvert i mot har eierandelen holdt seg relativt stabil over 40 prosent målt i markedsverdi, som er relativt høyt. Det kan derfor vanskelig hevdes at det er snakk om noen større utenlandsk flukt fra Norge, sier han.
Wilhelmsen sier samtidig at det er vanskelig å si sikkert hva som kan være grunnen til nettosalgene de siste ni månedene.
– Det kan ikke utelukkes at politisk usikkerhet bidrar til å forklare utlendingers nettosalg av aksjer, men det kan også skyldes at utlendinger har mindre tro på enkelte av de næringene som norske selskaper er eksponert mot, som for eksempel olje og gass.
Om sammenhengen med en stadig svakere norsk krone understreker Wilhelmsen at det solgte nettobeløpet de siste tre månedene, som utgjør om lag 200 millioner kroner per dag, ikke er stort i kronemarkedet isolert sett.
Likevel er det en faktor som bidrar til svak kronekursutvikling, legger han til.
– Årsaken bak nettosalget er viktigere. Om det skyldes at utlendinger generelt har mindre tro på fremtiden for norsk økonomi og næringsliv sammenlignet med andre land, så er det nærliggende å tro at dette også reflekteres i mindre direkteinvesteringer fra utlandet, samt lav interesse for norske kroner blant store internasjonale valutainvestorer.
Fall på starten av året
Oslo Børs har som kjent vært tett knyttet opp mot oljeprisen og hovedindeksen vil dermed i stor grad være prisgitt utviklingen i oljemarkedet.
Så langt i år har nordsjøoljen (brent spot) falt nesten 13 prosent, mens prisen er ned over 30 prosent det siste året. Hovedindeksen har falt rett over fire prosent så langt i 2023.
Fra toppen, som ble nådd i mars 2022, har oljeprisen falt over 40 prosent.
– Mye av det samme mønsteret ser vi også på Børsen ettersom den er dominert av energiaksjer, sier Steven Got i SSB.
Når statistikkbyrået utarbeider rapportene for noterte aksjer i Norge blir eierandelene delt opp i seks sektorer: Utlandet, offentlig forvaltning, ikke-finansielle foretak, finansielle foretak, ideelle organisasjoner og husholdninger.
De siste årene har utlandet vært sektoren med den største eierandelen, på rundt 50 prosent. Siden tredje kvartal 2020 har utenlandske aktører nettokjøpt noterte aksjer i alle kvartaler. Frem til i fjor da det snudde til netto salg.
– Noen av aksjene som har vært nettosolgt er selskaper innenfor olje- og laksenæringen som trolig skyldes den fallende oljeprisen og regjerningens forslag om grunnrenteskatt på havbruk, sier Got.
Den samlede markedsverdien av verdipapirer, altså aksjer, obligasjoner og andre finansielle instrumenter, var 6817 milliarder kroner ved utgangen av første kvartal. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.