Uroen som har preget markedet de siste ukene fortsatte mandag. Hovedindeksen på Oslo Børs endte med en nedgang på 3,45 prosent, og har siden nyttår falt fem prosent.
Mandag ble den verste dagen på Oslo Børs siden september 2020.
Privatinvestor Ivar Løge (83) har bygget opp en formue på 1,4 milliarder kroner uten å ta opp gjeld. Han startet med postordre på 1970-tallet, men er nå investor på heltid.
Løge har søkt tilflukt på Gran Canaria, men følger børsuroen tett nok til å vite nøyaktig hvordan Oslo Børs og førhandelen på Wall Street utvikler seg.
– Den korreksjonen som foregår nå, er ganske sterk. Det er umulig å si noe fornuftig om hvor langt ned vi skal, men det kan fort komme en skikkelig rekyl. Alt avhenger av hva som skjer i USA, i det kinesiske eiendomsmarkedet, samt med situasjonen i Ukraina, sier Løge.
Teknologiinvestoren
Løge har rundt 60 prosent av formuen i aksjer, 30 prosent i rentepapirer og 10 prosent i eiendom. Noen justeringer har det blitt så langt i år, men han gjør ingen forsøk på å «time markedet» ved å selge seg ut og kjøpe seg inn igjen på lavere kurser.
– Det viktigste jeg har gjort er å selge meg ned i tek-aksjer, samt innløse en god del i globale vekstfond og flyttet det over i mer verdiorienterte fond. Jeg har erfaring fra slike perioder, og det viktigste jeg har lært er at man ikke skal gjøre altfor dramatiske ting, sier Løge.
– Hvordan har porteføljen utviklet seg så langt i år?
– Hittil i år er det vel ingen som har positiv utvikling i porteføljen. I fjor fikk jeg en avkastning på 10,5 prosent. Det hadde vært bedre hvis jeg ikke var tungt inne i tek, sier Løge
Løge er kjent som en teknologiinvestor, og var blant annet lenge inne i Kahoot med god gevinst. I fjor sommer solgte Løge seg helt ut av selskapet. I fjor høst kjøpte han seg inn igjen, før han solgte seg helt ut igjen på nyåret.
Per i dag er hans største poster i norske aksjer i Nordic Semiconductor, Salmar Kongsberggruppen, Crayon og Elektroimportøren. Han er også inne i Schibsted, som har falt over 40 prosent fra toppen i august i fjor.
– Jeg tror man skal være forsiktig med selskaper som ikke tjener penger i dag. Det er de som får mest juling, og man er ikke sikker på at de kommer opp igjen heller. En del går sannsynligvis konkurs, ikke minst på Euronext Growth, sier Løge.
Løge sammenligner Euronext Growth-aksjene med Dotcom-boblen, da flere tusen teknologiaksjer kollapset over natten. Mange aksjer brukte lange tid på å komme seg tilbake, mens enda flere aldri gjorde det.
– Vi får bare håpe det ikke går ti år, men her er det nok uansett mye som er tapt, sier Løge.
Markedsuro
Ingvild Borgen Gjerde, rente- og valutaanalytiker i DNB Markets, trekker frem at rentemøtet i den amerikanske sentralbanken onsdag sprer uro på børsene verden over.
– Det er en risikobegivenhet som kan bidra til at risikable aktiva faller i forkant, fordi man ønsker ikke å sitte for eksponert i forkant av en sånn begivenhet. Vi ser ofte at børsen faller i påvente at sånne typer begivenheter, sier hun.
Generelt er aksjer mer risikofylte enn andre verdipapirer, noe som derfor kan forklare noe av børsfallet. I tillegg er såkalte vekstaksjer ansett som mer risikable enn verdiaksjer, fordi disse er priset basert på en forventet fremtidig inntjening.
En oversikt viser at vekstaksjer er overrepresentert blant årets børstapere.
Selv om flere økonomer har uttalt at det ikke ventes noen store nyheter fra Fed-møtet, kan det kommer enda sterkere signaler på når sentralbanken planlegger å sette opp renten og starte nedbyggingen av balansen.
Gjerde påpeker at skiftet i signalene fra den amerikanske sentralbanken er kommet raskt og at det derfor kan være noe av forklaringen til uroen i markedene siden nyttår.
– Det er et brått skifte fra verdens viktigste sentralbank, som går fra å føre en veldig støttende pengepolitikk til å nå stramme inn, sier Gjerde.
I tillegg har det vært hyppigere og tydeligere kommunikasjon fra flere av Fed-medlemmene som ønsker å få opp rentene.
– Det har i det hele tatt vært mye kommunikasjon og en kollektiv innsats for å forberede markedet på det som skal komme, påpeker Gjerde.
Kraftig fall på Oslo Børs
Selv om ukens rentemøte foregår på den andre siden av Atlanteren, er utfallet av stor betydning for selskapene notert på Børsen i Oslo.
Gjerde forklarer at mange av selskapene på Oslo Børs er svært eksponert mot det som skjer i resten av verden.
– Oslo Børs svinger derfor ofte i takt, og i tillegg kraftigere, med det som skjer i resten av verden, fordi Børsen består av mindre selskaper og det er mindre likviditet, sier Gjerde og legger til:
– Så svingningene blir enda sterkere på Oslo Børs på grunn av oppfatningen om at det som skjer ute i verden påvirker selskapene som er notert her.
120 millioner borte
Leif Jørgen Moger er en av de store, langsiktige privataksjonærene i e-læringsslskapet og vekstkjempen Kahoot. Den siste måneden har aksjen falt nær 37 prosent.
Moger eier 1,2 millioner aksjer verdsatt til 38 millioner kroner, gjennom et privat investeringsselskap. Denne posten er barbert med omtrent 120 millioner kroner i verdi siden toppen i fjor.
– Man kunne alltids sagt jeg skulle solgt for et år siden, men det gjorde jeg ikke. Jeg hadde ikke behov for likviditet den gang, og da blir det sånn. Ting går opp og ned. Jeg driver ikke en veldig intensiv transaksjonsvirksomhet, sier Moger, som var med å gründe entreprenørkjempen AF-gruppen i 1985.
Moger har likevel det han kaller en «hyggelig kostpris» på aksjene. I aksjonæroversikten Holdings dukker posten opp i mars 2018, da Kahoot var notert på gråmarkedsplassen OTC og aksjen kostet i overkant av én krone.
Investeringen er en hobby, for den pensjonerte gründeren.
– Det er greit å ha noe å holde på med som krever litt konsentrasjon og refleksjon, sier han.
Foruten Kahoot er Moger investert i flere teknologi- og vekstselskaper av typen som har fått juling på børs den siste tiden, slik som Cloudberry, Zwipe og Hydrogenpro som alle har falt flere prosent mandag. Han er ikke bekymret for uroen.
– Da måtte jeg sluttet med dette, og funnet noe annet å drive med som en hobby, sier Moger.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.