Selv om flere tungvektere på Børsen har lagt frem status for tredjekvartalet, vil investorene på Oslo Børs også denne uken få servert kvartalsrapporter fra flere populære aksjer – eller aksjer som inntil nylig var svært populære.

Mandag åpnet Oslo Børs med en oppgang på 0,3 prosent, men det er et nervøst frem til tidlig ettermiddag da pilene pekte oppover, og det endte med en oppgang på 0,94 prosent.

Sjømataksjene var blant vinnerne, etter at Høyre-leder Erna Solberg i DN i helgen kritiserte regjeringens forslag om å ta utgangspunkt i en normpris på børsen fremfor reell kontraktspris som skattegrunnlag for den nye grunnrenteskatten. Solberg sa også at hun helst vil utsette hele den nye skatten og utrede den bedre. Sjømatindeksen steg fem prosent mandag, og Salmar var opp hele 7,1 prosent.

Sterk børsmåned

Flere av verdens aksjemarkeder styrer mot den beste oktobermåneden på flere tiår, der eksempelvis den amerikanske indeksen Dow Jones 30 har steget nær 12 prosent.

På hjemlige Oslo Børs er imidlertid utviklingen av en mer beskjeden karakter, med 6,6 prosents oppgang i oktober.

– Den siste uken har aksjekursene steget med fire prosent, muligens fordi renten har avtatt og kanskje inflasjonsfrykten har avtatt noe, melder sjeføkonom Kyrre M. Knudsen i Sparebank 1 SR-Bank.

De lange rentene i USA begynte sist uke på over 4,2 prosent og falt gjennom uken til 4,0 prosent, konstaterer han. Han advarer likevel om at det fortsatt er «usikkerhet om inflasjonen» og dermed at «frykten kan igjen øke» i finansmarkedene.

Renteuke

Ved siden av enkelte viktige kvartalstall, kommer det også rentebeslutninger på løpende bånd fra både innland og utland denne uken. Et par av høydepunktene kommer fra amerikanske Fed og britiske Bank of England, der førstnevnte ifølge flere sjeføkonomer ventes å nok en gang heve rentene med 0,75 prosentpoeng.

Dessuten kommer Norges Banks rentebeslutning på torsdag til å få mye oppmerksomhet.

I en morgenrapport fra DNB Markets heter det at «markedenes forventninger til Norges Bank er delte»:

– Det er omtrent like sannsynlighet for en renteøkning på 25 basispunkter som for 50 basispunkter, og vi heller mot mest mot 50 basispunkter. Det er flere grunner til det. For det første har rentene ute steget vesentlig siden september, noe som går sammen med analytikernes oppjustering av inflasjonsanslagene både for i år og neste år, skriver analytiker Kyrre Aamdal.

DNB Markets' makroøkonomer lister deretter opp årsak 2 og 3 for en renteøkning på 0,5 prosentpoeng:

  • Kapasitetsutnyttelsen i norsk økonomi er litt høyere enn Norges Bank la til grunn i sin pengepolitiske rapport fra september.
  • Prisstigningen i september høyere enn Norges Bank anslo

– Fastlands-bnp har vært noe sterkere de siste månedene enn Norges Bank anslo i september. I tillegg har registrert arbeidsledighet blitt liggende lavere enn Norges Bank anslo, dog bare en tidel, skriver Aamdal.

– Analytikernes oppjustering av vekstanslag ute tilsier også at impulsene rettet mot norsk økonomi neppe har svekket seg mer enn Norges Bank la til grunn for halvannen måned siden, tilføyer han videre.

Handelsbankens analytikere mener fra sin side at Norges Bank vil heve med «kun» 25 basispunkter denne uken.

Konsulentene for tur

Flere fornybarselskaper rapporterer denne uken, det samme gjør konsulentselskapet Multiconsult på onsdag.

Storebrand-forvalter Hans Thrane-Nielsen uttalte til DN denne helgen at han vil holde et lite øye med nettopp de børsnoterte konsulentselskapene, fordi lavere faktureringsgrad på tvers av bransjen kan gi en indikasjon på at Norge stopper opp litt.

Den erfarne porteføljeforvalteren oppsummerer den foreløpige kvartalsrapporteringen slik:

– Nesten alle de største norske har kommet, alle de store svenske har kommet og alle de store amerikanske utenom oljebransjen. Så da vet vi stort sett at også tredje kvartal har vært veldig bra, sier han.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.