Den digitale valutaen bitcoin har fått mye oppmerksomhet i høst, med stadig nye prisrekorder og en totalverdi som i dag passerte 200 milliarder dollar. Men den siste uken er det en annen valuta som har hatt aller størst vekst, nemlig IOTA, som ble startet av den norske gründeren David Sønstebø (28) i 2015.
De andre gründerne er Sergey Ivancheglo, Dominik Schiener, og Serguei Popov. Etter et par år med utvikling gikk deres digitale valuta live i sommer – og responsen i markedet for kryptovaluta har vært enorm.
Én mynt var verdt 3,4 dollar rundt klokken 18 tirsdag kveld, ifølge coinmarketcap.com. Totalt var da valutaen IOTA verdsatt til 9,4 milliarder dollar – rundt 78 milliarder kroner – før det gikk noe ned igjen til rundt ni milliarder dollar en time senere ifølge nettstedet.
– Alle vi grunnleggerne har så vi klarer oss, men det har aldri handlet om pengene, sier Sønstebø til DN.
Høy omsetning
De siste to døgnene har handelen i IOTA for alvor tatt av, og ligger over én milliard dollar per døgn. Det betyr at mellom 13 og 20 prosent av myntene er omsatt per døgn de siste to dagene, og at handelen med denne ene valutaen på digitale valutabørser er større enn handelen på hele Oslo Børs.
– Det høres ut som det har vært en ekstremt travel dag i det markedet, sier Geir Harald Aase ved Oslo Børs.
Han opplyser at det i snitt handles aksjer for 4,5 milliarder kroner per dag på Oslo Børs, og at totalverdien av selskapene ligger rundt 2500 milliarder. Det vil si at 0,2 prosent av aksjene omsettes hver dag. Men Aase påpeker at omsetningen i enkeltaksjer kan være svært høy noen dager, og at denne myntenheten bedre kan sammenlignes med en enkeltaksje enn hele børsen.
«Har gått under radaren»
IOTAs vekst er blant annet drevet frem av en lang liste norske og internasjonale selskaper som har inngått samarbeid om å bruke IOTA til å skape en markedsplass for salg av data. Tanken er at data som en bedrift har, gjerne uten å benytte, kan være interessant for andre å kjøpe, hvis handelen blir enkel nok og kostnadene lave. Blant partnerne er Accenture, Bosch, DNV GL, Agder Energi, Universitetet i Oslo, Microsoft og Fujitsu.
Ifølge Sønstebø har deres teknologi løst mange av problemene som preger bitcoin, særlig at de ikke har noen begrensninger på antall transaksjoner, og at betalinger kan skje helt uten betalingsgebyr. Det gjør det mulig å lage nye forretningsmodeller med virkelige mikrobetalinger. Sønsteby forteller at de virkelig har fått fart på utviklingen og at svært mange utviklere, også utenfor selve prosjektet, nå jobber med å ta teknologien i bruk. Prosjektet ser altså ut til å være godt i gang på den fronten, og det har løftet kursen, selv om det ikke er noen direkte kobling mellom bruk av teknologien og verdien på myntenheten.
– Tror du de som kjøper IOTA forstår mekanismene som gjør om kursen går opp eller ned?
– Det er et godt spørsmål, men jeg vil tro at de som kjøper IOTA har mer kunnskap, fordi det har vært et prosjekt som har gått under radaren, og vi har ikke gjort noen gimmicks, sier Sønstebø.
En liten andel verdt over 600 mill.
Sønstebø sier gründerne ikke er opptatt av verdien av IOTA, men av teknologien og hva den kan gjøre. Han forteller at de heller ikke har satt av noen egne mynter til seg selv, gründerne måtte kjøpe seg inn, de også.
I andre digitale valutaer har grunnleggerne gjerne satt av store mengder mynter til seg selv, og blitt rike hvis kursen har steget. IOTA-gründerne ba om støtte til prosjektet og fordelte myntene mellom «noen tusen» som la inn penger.
– Hvor mye kjøpte du?
– Det eneste jeg kan si er at det er ingen av grunnleggerne som eier mer enn 0,8 prosent, sier Sønstebø.
0,8 prosent av tirsdagens totalverdi på rundt 78 milliarder kroner utgjør 624 millioner kroner.(Vilkår)
