Sterke nøkkeltall bidro denne uken til å sende renten på tiårige amerikanske statsobligasjoner til det høyeste nivået siden 2011.
Spissede og positive uttalelser fra Fed-sjef Jerome Powell skaper bekymring for at Den amerikanske sentralbanken vil måtte heve rentene raskere enn tidligere varslet for å unngå en overoppheting av økonomien. Heves rentene for raskt, er det også risiko for at økonomien bremser opp, og havner i resesjon.
Frykten bidro til å sende Wall Street i minus torsdag. Den brede S&P 500-indeksen var ned 0,8 prosent, det største dagsfallet siden juni.
«Kan bli farligere»
Kredittanalysesjef Pål Ringholm i Sparebank 1 Markets påpeker at hovedregelen er at alle risikomarkeder gjør det bra når Den amerikanske sentralbanken hever renten.
Hovedregel nummer to er at når den amerikanske tiåringen øker gjør markedet det bra. Men, ingen regel uten unntak.
– Hovedregelen er at renteoppgang i tiåringen er fine greier. Men på 3,5-4 prosent begynner det å bli farlig. Mange har priset investeringer rundt om i verden på forutsetning at rentene skal være lave veldig lenge. Det er ikke farlig i dag, men kan bli farligere litt senere ut på året, sier Ringholm til DN.
«Høyere nivå»
Valutaanalytiker Ingvild Borgen Gjerde i DNB Markets peker på at hoppet i amerikanske statsrentepapirer bidro til børsfall i både USA og Europa torsdag.
«Kraftig renteoppgang (yields) anes som negativt for aksjer ettersom det reduserer vekstutsiktene og demper risikoappetitten», skriver analytikeren i en oppdatering fredag.
Kredittstrateg Lars Mouland i Nordea Markets mener Powells taler bidrar til å forsterke inntrykket av at ytterligere renteøkninger må til for å hindre at prisveksten galopperer av gårde.
«Rentene ser ut til å ha etablert seg på et høyere nivå og veien til videre renteoppgang er åpen hvis dataene fortsetter å komme inn på den sterke siden», skriver Mouland i en oppdatering fredag.
Reduserer stimuli
Ringholm mener de positive makroøkonomiske nyhetene og Powell-uttalelsene isolert sett ikke er noe å være redd for.
Markedets kanskje mest sensitive del deler synet. Denne uken var risikopåslaget blant amerikanske høyrentepapirer det laveste siden 2007.
Analysesjefen er mer bekymret for at gjelden i verden, ti år etter finanskrisen, aldri har vært høyere.
Statsgjelden i vår del av verden har økt. Samtidig må USA, verdens største økonomi, dessuten finansiere 1000 milliarder dollar i løpende underskudd hvert år fremover, påpeker han.
– Legg til at den amerikanske staten trekker tilbake 50 milliarder dollar i likviditet, og gratulerer, vi har entret det kvartalet verdens sentralbanker tar tilbake likviditet. Det er en stund siden sist, sier Ringholm.
Kan vente
USA-børsene er på sitt høyeste nivå noensinne.
Analysesjefen påpeker at dersom man ser på en tenkt portefølje med to tredjedeler aksjer og en tredjedel rentepapirer, så befinner man seg også i det dyreste området på 140 år.
– Finans er ikke verre enn at det lønner seg å kjøpe billig og selge dyrt. Mye av investorenes markedstilpasning er basert på renten, og hittil har det ikke vært andre alternativer (enn aksjemarkedet, red.anm.), sier han.
– Nå kan man som dollarinvestor i USA få i underkant av tre prosent årlig rente på toårige statsobligasjoner med nær null risiko, og bare sitte å vente på å kjøpe eiendom eller aksjer med kraftig rabatt litt lenger frem på tidsaksen. Det er et veldig praktisk poeng, sier analytikeren.
Byttekostnadene, som å konvertere dollar til andre valuta, bidrar imidlertid til at internasjonale investorer foreløpig ikke strømmer til muligheten, mener han.
– Da ender investeringene på null eller negativ rente, derfor får ikke amerikanske rentepapirer støtte utenfra, sier Ringholm.
Frakoblet
Basert på markedsverdi utgjør amerikanske selskaper en fjerdedel av verdensmarkedet, og analysesjefen tror ikke at amerikansk økonomi skal sprekke på kort sikt.
Samtidig virker USA frakoblet resten av verden, der blant annet den tyske børsen siden mai i år har gått hånd i hånd med fremvoksende markeder. Denne uken var også avstanden mellom den tyske og amerikanske tiåringen den største siden slutten av 1980-tallet.
– Andre markeder i verden har gått inn i en nedgangsperiode (bear market) allerede, og fremvoksende markeder var ned 20 prosent i fjor. Den finansielle syklusen vil få en smell i år eller neste år, og det ser ut som 2019 kan bli et røft år, sier Ringholm.
Mens galopperende laksepriser og oljepriser har sendt Oslo Børs inn i en egen virkelighet, minner analysesjefen om at tre forhold som tradisjonelt skaper kriser i fremvoksende markeder, allerede er på plass.
– Fed styrker renten, check, dollaren styrker seg, check, og energipriser går opp, check. Når det skjer i kombinasjon med at valutaen svekker seg blir det plutselig veldig dyrt å kjøre taxi i Calcutta, sier Ringholm.
«Het økonomi»
Markedet følger amerikansk økonomi med argusøyne.
Etter rekordsterke industriindikatorer og private sysselsettingstall tidligere denne uken, ventet alle på fredagens arbeidsmarkedsrapport fra amerikanske myndigheter. Rapporten, ofte omtalt som månedens viktigste tall, viste en jobbskaping på 134.000 nye jobber i september. På forhånd var det ventet 185.000.
Overraskende sterke tall kan ytterligere senke aksje- og kredittmarkedene.
Seniorøkonom Knut A. Magnussen i DNB Markets tror sysselsettingen vil overraske positivt, og anslår en vekst på 225.000, ifølge en oppdatering fredag.
Magnussen venter imidlertid en mer moderat amerikansk lønnsvekst, en økning på 0,2 prosent, etter en relativt sterk periode, med en oppgang på 0,3 prosent i juli og 0,4 prosent i august.
Analysesjef Mike Bailey i kapitalforvalter FBB Capital Partners, tror en plutselig økning i lønnsveksten samt et stort hopp i konsumprisindeksen senere denne måneden vil bli retningsgivende.
– En rekke ulike tall antyder at vi er i en het økonomi akkurat nå. Tiltar lønnsveksten øker sjansen for at Fed kommer til å heve rentene raskere. På noen måter er dét verre enn en handelskrig, sier analysesjefen til The Wall Street Journal.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.
