– Er det noe historien har lært oss, så er det at aksjemarkedet er veldig ruglete før og etter første renteheving. Vi solgte masse aksjer på fredag. Når verdsettelsen er rekordhøy blir korreksjonen ofte større når den først inntreffer, sier forvalter Marius Borthen.

36-åringen startet fondet Blueberry Capital da han studerte på NHH i 2010, som ved utgangen av 2021 hadde nærmere 350 millioner kroner under forvaltning.

For ham og fondet begynte justeringen av porteføljen allerede i fjor sommer.

– Vi gjorde endringene fordi verdsettelsen var såpass høy både på Oslo Børs og i USA, men også fordi høsten ofte er svak historisk. Videre var en del andre grafer urovekkende. Blant annet gikk aksjegiringen på S&P 500 gjennom et klart trendskifte. De siste 25 årene har dette bare skjedd to ganger tidligere. Rett før it-boblen brast på starten av 2000-tallet og rett før finanskrisen i 2008.

Med «giring» menes det at en investor tar opp lån for å finansiere aksjekjøp. Det innebærer økt risiko fordi man satser mer enn man har i egenkapital. Hensikten er øke potensielle gevinster dersom kursen går i «riktig» retning, men det kan også føre til større tap.

Kraftig fall for vekstaksjene

Borthen og Blueberry Capital leverte i fjor en avkastning på 19,7 prosent, så vidt slått av hovedindeksen på Oslo Børs som steg 23 prosent. Han er likevel fornøyd med hvordan året gikk.

– Vi fokuserer alltid på den risikojusterte avkastningen, og med det i bakhodet så er det ikke naturlig for oss å følge aksjene på Nasdaq eller Euronext Growth. Når inntjeningen i et selskap ligger mange år frem i tid er det forholdsvis umulig å regne på riktig verdi. Det gir så å si null nedsidebeskyttelse og derfor forblir vi heller på sidelinjen, sier forvalteren.

At Borthen har valgt å holde seg unna Euronext Growth og Nasdaq – der typiske vekst- og teknologiaksjer ofte er notert – har de siste månedene vist seg å være klokt. Mange av pandemiens høytflyvende aksjer på Euronext Growth fikk en enorm tilstrømning av nye aksjonærer siden koronaens utbrudd. Godt hjulpet av lave renter og en høy investeringsvilje steg aksjer som Nel, Kahoot og Quantafuel til nye høyder gjennom pandemien.

De siste månedene har det imidlertid stoppet kraftig opp. Stigende inflasjon, USAs sentralbanks varslede nedtrapping av støttekjøp og flere renteøkninger på horisonten, er faktorer som har bidratt til å sende vekstaksjer ned. Typisk for mange av disse selskapene er at de er priset ut ifra forventninger om inntjening frem i tid.

Eksempelvis har hydrogenselskapet Nel, videokonferanseselskapet Pexip og e-læringsselskapet Kahoot alle falt mer enn 25 prosent så langt i år. Hovedindeksen på Oslo Børs er på sin side ned over seks prosent siden toppen i november i fjor, mens alle de tre ledende indeksene på Wall Street – Dow Jones, Nasdaq og S&P 500 – har falt mellom seks og tolv prosent i samme periode.

– Det er kapitalisme i praksis, det som skjer nå. Kapitalismen virker fordi kapitalistene ikke forstår at kapitalismen virker, som Harald Magnus Andreassen har sagt. Og dette skjer gang på gang i aksjemarkedet. Som investor må man prøve å være kontrær til sånne sykluser, sier Borthen.

Følger med på Fed

For øyeblikket har forvalteren blikket rettet mot Federal Reserve, USAs sentralbank.

Tidligere i januar ble referatet fra Feds desembermøte sluppet. Det viste at den amerikanske sentralbanken ble stadig mer uroet over den høye inflasjonen mot slutten av fjoråret. En viss sjanse for at renten må settes opp «tidligere eller i et raskere tempo», var sentimentet fra noen av medlemmene i sentralbankens rentekomité. Sentralbanken har også varslet at nedtrappingen av de mye omtalte støttekjøpene skal settes i gang denne våren.

Borthen følger også med på det som skjer mellom Russland og Ukraina, og viser til den spente situasjonen i området. Ifølge NTB har Russland bygget opp en styrke på 100.000 soldater nær grensen til Ukraina, og USAs president Joe Biden sa onsdag at han tror Kreml planlegger en intervensjon.

– Krig er aldri positivt for aksjer før det inntreffer, men det har ofte vist seg smart å kjøpe etterpå. Pearl Harbor angrepet i 1941 var det beste eksempelet på dette.

Forvalteren tror tiden frem mot sommeren vil by på fortsatt uro i aksjemarkedet og anbefaler småsparerne «å bare sitte rolig i båten».

– Statistisk har en negativ børsutvikling i januar ofte gitt en dårlig årsavkastning. Sist dette skjedde var i 2008, rett før finanskrisen.

Senk forventningene

Porteføljeforvalter Nora Damås i Pensum Asset Management beskriver starten på året som «et speilbilde av 2021», og viser til en tydelig dreining fra vekstaksjene mot mer tradisjonelle aksjer innen for eksempel industri og energi.

På spørsmål om hvordan hun posisjonerer seg for økte renter og nedtrapping av støttekjøp, svarer hun at det blir enda viktigere å finne det hun kaller «kvalitetsselskaper med fornuftig prising».

– Når rentene er på vei opp og obligasjonskjøpene fases ut betyr det at likviditeten blir strammere og nåverdien av fremtidig inntjening lavere. Vekstselskaper blir særlig negativt påvirket av dette.

Porteføljeforvalter Nora Damås mener man må justere forventningen til avkastningen fremover.
Porteføljeforvalter Nora Damås mener man må justere forventningen til avkastningen fremover. (Foto: Mikaela Berg)

– Energi, materialer, industri og finans er sektorer vi tror vil gjøre det bra i en slik situasjon, altså de sykliske aksjene, legger hun til.

Damås' beste tips til investorer som kom inn i markedet for første gang under korona er å senke forventningene etter den voldsomme oppturen siden korona brøt ut.

– Når man ser at mange av vekstaksjene har falt kraftig kan det være fristende å tro at de skal opp igjen. Det er en potensiell felle man må være obs på. I mange år tidligere har gapet mellom verdi og vekstaksjer tiltet i vekstaksjenes favør, og det var på fallende renter. Nå som sentralbanker er i ferd med å heve rentene kan det hende at vekstaksjene faller ytterligere akterut, slik vi har sett på starten av 2022.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.