Oslo Børs VPS står midt i en oppkjøpskamp med det amerikanske børskonsernet Nasdaq på den ene siden, og det franske-nederlandske børskonsernet Euronext på den andre.
Mens et flertall av aksjonærene har akseptert budet fra Euronext, har styret ved Oslo Børs og de største aksjonærene, anført av DNB og KLP, anbefalt og akseptert Nasdaq-budet (se faktaboks). Euronext har imidlertid det høyeste budet for øyeblikket.
Aktiv rolle
Jusprofessor Morten Kinander (46), som leder Senter for finansregulering ved Handelshøyskolen BI, finner det spesielt at styret ved Oslo Børs har bundet seg til masten og dermed ikke er åpen for å sikre et høyest mulig bud for aksjonærene.
– Det kan godt hende at det her er masse gode grunner som gjør det naturlig å favorisere Nasdaq, og styret har ingen plikt til å anbefale det høyeste budet. Men når man tar en så aktiv rolle i denne diskusjonen og støtter det laveste budet, øker det kravene til en redegjørelse for hvorfor man gjør det. Og det er ikke helt å få tak på hvorfor det signaliseres en så sterk støtte til den ene parten, sier Kinander til DN.
Han påpeker at det må vurderes om styrets opptreden er i samsvar med anbefalingene i en oppkjøpssituasjon som trukket opp av Norsk utvalg for eierstyring og selskapsledelse (NUES).
– Hele prosessen vil nok bli gjenstand for diskusjon i corporate governance-litteraturen fremover, med synspunkter på begge sider.
I Dagens Næringsliv torsdag anklager også meglertopp Peter J. Hagen i Carnegie Oslo Børs' styre for å bryte kjørereglene som anbefalt av NUES.
Kinander understreker at hans betraktninger erbasert på hvordan prosessen fremstår på utsiden.
Slår tilbake
Børsdirektør og konsernsjef i Oslo Børs VPS, Bente Landsnes (61), har i likhet med flere ledende ansatte stilt seg bak styrets anbefaling og akseptert budet fra Nasdaq for sine egne aksjer.
Hun er ikke enig i påstanden om at styret ikke jobber for å maksimere aksjonærenes verdier. Tvert imot, hadde ikke styret brakt Nasdaq på banen, ville ikke budet ligget hvor det er i dag, påpeker børstoppen.
Hun støttes av sin styreleder Catharina Hellerud (50), som sier at styret ikke har brutt kravene til god eierstyring og selskapsledelse.
– Styret har arbeidet for å ivareta alle aksjonærers interesse, og hatt like mange møter med både Nasdaq og Euronext. Prosessen har ført til at det nå foreligger et høyeste bud på 158 kroner per aksje, mot 145 kroner da vi startet vårt arbeid, sier Hellerud til DN.
Gode, og best
Både styrelederen og konsernsjefen mener at Euronexts og Nasdaqs tilbud er gode, men at Nasdaq er den beste løsningen for verdipapirinfrastrukturen i Norge.
I tillegg har Nasdaq allerede en børs i Norge som de ønsker å slå sammen med Oslo Børs, samt at de ønsker å utvikle VPS fra norsk til nordisk tilstedeværelse, påpeker Landsnes.
– Vi har brukt en del uker, og sett tilbudene i forhold til alle bedriftene i konsernet vårt, markedsaktørene, investorer og utstedere fordi vi tross alt har infrastrukturen for hele det norske verdipapirmarkedet. Når vi ser på totalen så mener vi at det både logisk sett, industrielt sett og for markedsaktørene, for selskapene og de ansatte her, at Nasdaq er den beste løsningen, sier børsdirektøren til DN.
Flere møter
Landsnes avviser også på det sterkeste at børsens egen auksjonsprosess var lukket.
Hun bekrefter at det var flere møter både med Euronext og Nasdaq i tiden som ledet opp til styrets anbefaling.
– Vi hadde mange møter med dem, vi stilte dem mange spørsmål, de møtte styret begge to og var igjennom den samme prosessen. Og vi var veldig tydelig med dem på at det var mer enn én part vi møtte. Så jeg mener vi har behandlet begge både rettferdig og likt, og så har vi trukket våre egne konklusjoner, sier hun.
Brexit-risiko
Kinander påpeker at Oslo Børs tradisjonelt har vært knyttet tett opp mot London-børsen, som også er børsens teknologileverandør. London-markedet har også vært viktig for det norske verdipapirmarkedet.
Saken fortsetter under bildet
På en presentasjon tirsdag uttalte Euronext-sjef Stéphane Boujnah at pengene man årlig sendte til London for teknologibruken i stedet kan benyttes til å utvikle Oslo Børs.
Jusprofessoren mener det er svært sannsynlig at en ny eier vil sørge for besparelser nettopp ved å utnytte skala gjennom felles teknologiplattform.
– Både Euronext og Nasdaq har kontorer i London, men man må kanskje være litt forsiktig med London-sporet i disse Brexit-tider. I tilfelle Nasdaq kun anses som en omvei til London, og man frykter Paris ved Euronext, kan det kanskje hende at dette elementet burde avklares etter at Storbritannias adgang til EUs finansmarkeder er mer avklart, sier Kinander.
Styreleder Catharina Hellerud ved Oslo Børs VPS bekrefter at teknologiplattformen vil endres også hvis Nasdaq skulle vinne frem.
– Nasdaq vil selvsagt benytte sin egen teknologi også i det norske markedet. Så da blir avtalen med London avviklet, sier hun til DN.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.
