Siden 2016 og frem til i dag har verdien av grønne selskaper på Oslo Børs steget fra 45 milliarder kroner til 196 milliarder kroner. Det er over en firedobling på fire år, og har skjedd som en kombinasjon av at eksisterende grønne selskaper er blitt langt mer verdt og at det særlig i år er kommet mange nye børsdebutanter.
Norgessjef i Danske Bank, Trond Mellingsæter, er ikke i tvil.
– Som vi ser det er Norge i ferd med å bli en fornybarhovedstad i Europa, sier han.
To milliarder i gevinst
Så langt i år er 27 nye selskaper blitt børsnotert i Oslo, noe som plasserer hovedstaden i toppsjiktet av antall nynoteringer i Europa. Kun Stockholm-børsen er jevnt med Oslo Børs, med sine 27 nynoteringer. Den største forskjellen er imidlertid hva slags selskaper som blir notert.
I Sverige er det en overvekt av teknologi, mens det i Norge børsnoteres fornybarselskaper som perler på en snor.
Det er bare å ramse opp: Plastgjenvinningsselskapene Quantafuel og Agilyx, Cloudberry Clean Energy, Aker Offshore Wind og Aker Carbon Capture. De fleste har steget kraftig etter de ble børsnotert.
Aker Offshore Wind og Aker Carbon Capture, hvor Kjell Inge Røkke og Aker har kontrollerende eierandeler, har økt stort i verdi. Sistnevnte har femdoblet seg siden børsnotering. Til sammen har Røkke en papirgevinst på over to milliarder kroner på den drøye måneden de to selskapene har vært på børs.
I tillegg har en rekke andre selskaper varslet en børsnotering før nyttår. Hydrogenpro, flere sjømatselskaper og grønnteknologiselskapet Volue er blant dem som ligger i løpet.
– Hvorfor skjer det her? Vi har ikke alle svarene, men vi tror det har å gjøre med at vi har stor erfaring innen investeringer i energi og at vi har miljøer som nå også går fornybart. Det er ikke veldig stor strukturell forskjell på fornybar og oljesektoren. Det skal gjøres veldig tunge investeringer i tidlig fase før kontantstrømmen kommer. Vi tror vi er inne i en megatrend og at Oslo Børs tar en sterk rolle som fornybarbørs, sier Mellingsæter.
Han tror ikke trenden er en boble.
– Det er forventningsbasert prising over hele fjøla, men at det er en boble det tror jeg ikke, sier han.
Verdifull trekløver
Siden 2014 er de tre største fornybarselskapene Nel, Scatec Solar og Tomra mangedoblet i verdi. På de seks årene har:
- Nel gått fra en markedsverdi på 511 millioner kroner til 25,3 milliarder kroner i dag.
- Scatec Solar gått fra 2,9 milliarder til 31 milliarder kroner.
- Tomra gått fra 8,5 milliarder kroner til 59,2 milliarder kroner.
Til sammen utgjør de tre selskapene godt over halvparten av markedsverdien til Oslo Børs sine grønne selskaper.
– I Norge har vi lang tradisjon med kapitalintensive sektorer som energi og shipping, så norske meglerhus har lang trening i å hente inn mye kapital. Du ser at en del av disse grønne selskapene er innenfor energi, og vi er en av de ledende børsene i verden når man ser på energi både målt i markedsverdi og antall energiselskaper, sier kommunikasjonsdirektør Geir Harald Aase i Oslo Børs.
Han mener markedsplassen Merkur Market har vært en suksess. Merkur, som ble opprettet av Oslo Børs i 2016, har lavere opptakskrav og åpner således for et større spenn av selskaper. I år har flere kjente navn benyttet seg av markedsplassen, deriblant Aker Biomarine, Aker Carbon Capture og Aker Offshore Wind.
– Det vil ha en signaleffekt når anerkjente investorer og investormiljøer starter et børsløp på Merkur Market, sier Aase.
Boom i grønne lån
Også på utlånssiden har interessen for grønne muligheter økt markant.
Så langt i 2020 er det utstedt grønne obligasjoner i norske kroner for over 16 milliarder kroner. Det er over en dobling fra samme periode i fjor. Grønne obligasjoner er obligasjonslån hvor pengene som hentes inn er øremerket til fornybare eller klimavennlige formål.
– Når vi har en boom for fornybarselskaper på børs venter vi at de deretter vil gå i obligasjonsmarkedet for å finansiere seg videre, sier bærekraftsansvarlig Kristin Kvåle i Danske Bank.
Hun sier at grønne obligasjoner ikke nødvendigvis gir billigere finansiering, men at selskapene som utsteder obligasjoner gjerne får en overtegning fordi investorene vil ha grønne obligasjoner i sin portefølje. En overtegning, altså at etterspørselen er høyere enn tilbudet, gjør noe med prisingen, ifølge Kvåle.
– Grønne obligasjoner har lavere utlånskostnader enn tradisjonelle obligasjoner. Under pandemien så vi også at grønne obligasjoner holdt seg bedre i pris, sier hun.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.