En mann i Bærum overførte 127 millioner kroner på vegne av andre til forskjellige mottagere i utlandet i løpet av seks år, uten å ha tillatelse til å drive med dette. Betalingsformidlingen til mannen var hawala-virksomhet, som er et system for pengeoverføring til land uten fungerende banksystem. Hawala-virksomhet har vært konsesjonspliktig i Norge siden 2010. Mannen hadde imidlertid ikke konsesjon til å drive hawala betalingsformidling fra Finanstilsynet.
Rett før jul ble han i Asker og Bærum tingrett dømt til betinget fengsel i 21 dager og inndragning av 104.640 kroner.
Teppehandler.
Bærumsmannen var innehaver av en teppebutikk. Ifølge dommen bokførte han inntekten fra betalingsvirksomheten som «rens av tepper» og lignende. De første årene tok ikke mannen gebyr, men fra sommeren 2013 til sommeren 2015 tok han betalt mellom null og 100 kroner. Til sammen mottak han rundt 200.000 kroner i gebyr for betalingsvirksomheten. Av dette betalte han rundt 40.000 kroner i merverdiavgift.
– Bakgrunnen for konsesjonskravet er at det er en reell fare for at man formidler utbytte fra kriminalitet, eller at man bidrar til å finansiere kriminalitet, når man driver betalingsformidling. Slike tjenester må derfor underlegges myndighetenes kontroll, blant annet ved at man loggfører identiteten til avsender og mottager av pengene og at betalingene registreres i Valutaregisteret, sier politiadvokat Jo Faafeng, som førte saken mot teppehandleren.
Mannens advokat, Kristine Egeland, sier hun er fornøyd med dommen.
Forsto ikke
Faafeng var også politiadvokat i en lignende sak. To personer i Bærum overførte i løpet av en femårs periode 66 millioner kroner på vegne av andre til mottagere i utlandet. Ingen av de to hadde konsesjon til å drive med betalingsformidling. I høst ble de to dømt til betinget fengsel i 18 dager i Asker og Bærum tingrett.
De to skal ifølge dommen har drevet med hawala-virksomhet, men hevdet i retten at de ikke skjønte at de måtte ha konsesjon for å kunne drive med dette.
Ifølge dommen skjedde formidlingen av penger i hovedsak på vegne av etniske iranere i Norge til deres slekt i Iran. Av dommen fremgår det at det var krise i Iran i den aktuelle perioden, og ikke mulig å sende penger inn eller ut av landet. Gjennom hawala-systemet var det mulig for iranere i Norge å sende penger til mottagere i Iran, og for iranere i Iran til å sende penger til mottagere i Norge. De to gjennomførte 802 transaksjoner fra 2010 til 2015. De hevdet i retten at de først sommeren 2014 ble klar over at de trengte konsesjon for å drive hawala-virksomhet. De søkte da om konsesjon, men fikk avslag.
Advokat Peder Morset forsvarte de to tiltalte.
– De fortsatte å drive hawala-virksomhet mens de ventet på at søknaden skulle behandles. Derfor fikk de straff for brudd på finansieringsvirksomhetsloven, sier han.(Vilkår)
