Sentralbanksjef Øystein Olsen fikk i forrige uke 26 spørsmål fra Norges Banks representantskap om ansettelsen av Nicolai Tangen som ny oljefondsjef. Rett før midnatt natt til torsdag mottok representantskapet svarene fra Olsen. Torsdag kl. 10 ble de offentliggjort på bankens hjemmesider.

Ett sentralt spørsmål var hvorfor «søkerlisten ikke ble oppdatert med Tangens navn før ansettelsen ble offentliggjort.» DN skrev i mars at Tangens navn ikke sto på den offentlige søkerlisten til jobben. Det karakteriserte to ledende jusprofessorer som ulovlig.

I svaret fra Norges Bank vedgår sentralbanksjefen at det var uheldig:

«Vi erkjenner at vi i dette tilfellet har påført Tangens navn for sent på den offentlige søkerlisten», står det i redegjørelsen.

«Årsaken til at Tangen ikke da ble ført i søkerlisten, var hensynet til å opprettholde konfidensialitet i prosessene som da pågikk, heter det.»

Banken skriver at Tangen sannsynligvis ville blitt anonymisert på en offentlig søkerliste, men at han også kunne risikere å bli navngitt, dersom det kom en innsynsbegjæring. Derfor valgte sentralbanksjefen at Tangen ikke skulle føres opp på en liste som alle kunne se.

Representantskapet møtes torsdag formiddag for å gå gjennom svarene fra sentralbankledelsen. Etter en grundig gjennomgåelse av svarene og dokumentasjonen, vil representantskapet komme med eventuelle anbefalinger til hovedstyret i Norges Bank, eller stille bankledelsen nye spørsmål.

Fulgte ikke praksis

Nicolai Tangen ble presentert som ny oljefondsjef 26. mars.

Først tre dager tidligere ble han ført opp på en offentlig søkerliste, men banken valgte å ikke oppdatere den publiserte søkerlisten med Tangens navn.

I redegjørelsen fra banken skriver ledelsen at det er en «skjønnsmessig vurdering når search-kandidater er å anse som reelle søkere til en stilling og dermed skal påføres offentlig søkerliste.» Videre skriver de at praksis fra Sivilombudsmannen viser at det «skal legges vekt på at om samtalene med kandidatene bærer preg av kvalifikasjonsvurderinger og dermed går lengre enn å avklare en eventuell interesse for stillingen.»

Gitt at Tangen allerede 5. mars var å anse som den foretrukne kandidaten etter et møte i hovedstyre, burde han ha blitt ført opp på søkerlisten «rundt dette tidspunktet». Olsen innrømmer dermed at 23. mars var for sent og et brudd på offentlighetsloven.

En av landets fremste eksperter på offentlighetsloven, jusprofessor Jan Fridthjof Bernt ved Universitetet i Bergen, mener avgjørelsen til Olsen både var «ulovlig og uheldig».

– Søkerlisten er selvsagt offentlig, og da snakker vi om den fullstendige søkerlisten slik den til enhver tid ser ut. Den må med andre ord oppdateres fortløpende, også med søkere som kommer inn i bildet etter søknadsfristens utløp, uttalte Bernt til DN i slutten av mars.

– Dette er galt. Etter min oppfatning er dette et brudd på en grunnleggende forutsetning om hvordan innsyn i offentlige søkerlister skal praktiseres, la han til.

Hedgefondforvalter Nicolai Tangen skal starte i jobben som ny oljefondssjef i september.
Hedgefondforvalter Nicolai Tangen skal starte i jobben som ny oljefondssjef i september. (Foto: Ida von Hanno Bast)

Har ikke skrevet kontrakt

Nicolai Tangen og Norges Bank har ikke skrevet kontrakt ennå, selv om han 26. mars ble kringkastet som ny oljefondsjef.

Det kommer frem i redegjørelsen fra banken. «Ansettelsesavtale for Nicolai Tangen med vedlegg er under arbeid,» heter det.

Hovedårsaken er at banken ikke er ferdig med å avklare potensielle interessekonflikter mellom Oljefondet og Tangens personlige investeringer.

Banken tar sikte på å ha alt dette klart til hovedstyremøte 27. mai.

Skatteparadis

DN har tidligere skrevet at Tangens Ako-fond er registrert i skatteparadiser og at han har selskaper og truster på De britiske jomfruøyene og Jersey. Tangen får også beholde en eierandel i Ako Capital, forvalterselskapet han har bygget opp, mens han er sjef for Oljefondet.

Etter at VG skrev om luksusseminaret til Tangen for en drøy uke siden, har det stormet rundt banken. Bråket førte til at representantskapet, som fører tilsyn med banken på vegne av Stortinget, innkalte sentralbanksjefen og hans nærmeste stab til en redegjørelse onsdag forrige uke.

Etter fire timer var fortsatt svarene fra sentralbankledelsen så mangelfulle at representantskapet valgte å sende ut 26 spørsmål dagen etter med frist til onsdag.

Norges Banks representantskap har ingen sanksjonsmuligheter overfor bankledelsen utover å stille spørsmål til hovedstyret. Men hvis hovedstyret ser bort fra anbefalinger fra representantskapet, kan representantskapet rapportere videre til Stortinget som igjen kan kreve svar fra finansministeren.

Finanskomiteen på Stortinget kan også innkalle bankledelsen og finansministeren til en stortingshøring om saken.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.