– Dette skjer veldig raskt, og mye raskere enn man skulle tro. Man regner 2012 som det store gjennombruddsåret for kunstig intelligens, men den gang kunne ikke ekspertene engang forestille seg den utviklingen vi nå ser, sier teknologigründer Øyvind Grotmol.
Grotmol (42) har jobbet med kunstig intelligens siden slutten av 90-tallet. Han er blant annet gründer og eier av teknologiselskapet Exabel, som leverer alternative data – informasjon du ikke finner på Bloomberg-terminalen og lignende verktøy – til investorer og kapitalforvaltere. Grotmol er også investor i Domore Diagnostics, som benytter kunstig intelligens til å analysere kreftsvulster og gi presise prognoser.
Kunstig intelligens er ikke noe nytt, men OpenAIs lansering av språkroboten Chat GPT i fjor høst markerte likevel et vendepunkt for allmennheten, investorer og beslutningstagere. Ved hjelp av enorme mengder data – praktisk talt hele internett – kan Chat GPT og lignende roboter lage tekster, bilder eller lyd. Det er denne kreative skaperevnen som gir betegnelsen «Generative AI», en av mange grener innen kunstig intelligens.
Grotmol er helt overbevist om at det vi nå ser vil få konsekvenser langt større enn noen kan se for seg.
– Med Chat GPT ser man starten av hva som er mulig. Kunstig intelligens er og kommer til å bli en revolusjon på nivå med jordbruksrevolusjonen for 10.000 år siden, den industrielle revolusjonen på 1800-tallet og informasjonsrevolusjonen det siste århundret. Det blir en fjerde revolusjon, som vil være like stor og omveltende som de foregående revolusjonene.
– Raskere og bedre
Det er ingen umiddelbar fare for masseoppsigelser, men Grotmol mener folk i stort sett alle yrkesgrupper bør føle på omstillingsbehovet.
– Det vil få enorme konsekvenser for alle områder av samfunnet, enten det er næringsliv, helse, utdannelse eller forsvar. I dag har vi en kunnskapsøkonomi, der de best betalte jobbene besittes av de som har høy kunnskap og ferdighetsnivå intellektuelt. I en AI-modell kan du samle all verdens kunnskap på ett sted og benytte den på gode måter.
– En AI-modell kan lære fra samtlige vitenskapelige artikler på alle fagområder og alle bøker som er utgitt og all informasjon som ligger på internett. Den kan trenes opp i ulike ferdigheter gjennom milliarder av timer i virtuelle simulatorer, som å kjøre biler eller jagerfly, sier Grotmol.
På kort og mellomlang sikt vil kunstig intelligens føre til en «enorm produktivitetsøkning» for alle som evner å benytte det på en god måte, mener Grotmol.
– Jeg tenker på kunstig intelligens som et enormt kraftig verktøy, som gjør at alle kunnskapsarbeidere kan jobbe enormt mye mer effektivt. Repetitivt arbeid kan automatiseres slik at det gjøres både raskere og bedre. Alt fra advokater til programmerere kan bli langt mer effektive med kunstig intelligens.
– Snart vil det være en AI som ringer meg, stiller spørsmålene og skriver en hel artikkel. Det vil være mulig om få år, sier Grotmol.
– Et spørsmål for politikerne
Allerede nå må man likevel tenke på hvilke betydninger kunstig intelligens vil få for arbeidsmarkedet på lengre sikt. Grotmol mener det er et høyst realistisk scenario at det blir færre eller kortere arbeidsdager.
– For mange vil det være en positiv ting, men det gir også noen store dilemmaer. Det er en liten håndfull privateide teknologiselskaper som eier teknologien og kontrollerer bruken, og vi må tenke på hvordan man skal fordele verdiskapingen som kommer fra dette verktøyet. Se for deg en situasjon der kunstig intelligens tar over veldig mye av verdiskapingen og får mer kunnskap enn alle spesialistene på ethvert felt. Du trenger helt nye systemer for å fordele godene i samfunnet.
– Borgerlønn?
– Det kan godt være, men det er et spørsmål for politikerne, ikke teknologer. Som demokrati må vi finne ut hva som er en bra måte å innrette samfunnet på i en slik verden. Hvis det virkelig kommer dit at mesteparten av verdiskapingen blir gjort av kunstig intelligens, er borgerlønn en helt naturlig ting å ha. I dag er det veldig få land som har det, men det kan potensielt bli mer utbredt.
Det er imidlertid ikke noe nytt at folk frykter for egen jobb og fremtid når det dukker opp banebrytende teknologier. Også ved den industrielle revolusjonen ventet man at det skulle bli færre arbeidstimer på folk, men resultatet har vært motsatt, påpeker Grotmol.
– Det er vanskelig å si hva som vil skje, men jeg tror man i alle tilfeller vil kunne jobbe mer effektivt og slippe unna de kjedeligste oppgavene.
– Bør være opptatt av dette
For øyeblikket er det Google og OpenAI, sistnevnte støttet av Microsoft, som har de aller fremste miljøene for kunstig intelligens, men samtlige av teknologigigantene vil kjempe for sin andel av markedet. Årets oppgang ved de amerikanske børsene har vært drevet av de store teknologiselskapene.
Med en kursoppgang på 85 prosent er Nvidia den store vinneren. Toppsjef Jensen Huang har kommet med flere svært optimistiske uttalelser, blant annet at morgendagens AI-modeller vil kunne trenes opp «én million ganger raskere» med selskapets datamaskiner og programvare.
– Selskapene som lykkes best med kunstig intelligens vil bli verdens mest verdifulle, det er jeg helt overbevist om. Chat GPT og andre programmer har sine feil og mangler, men folk tenker ikke nødvendigvis over at dette bare er i startfasen. Det vil skje ting de neste ti årene som ingen kan se for seg nå, sier Grotmol.
Grotmol venter vanvittig store investeringer på feltet. Ikke bare fra teknologikjempene, men også tusenvis av oppstartsselskaper, venturekapitalfond og universiteter.
– Vi har gjort kvantesprang de siste ti årene, men om tre år vil det være avleggs. Utviklingen vil være selvforsterkende, og det tror jeg ikke folk har fått øynene helt opp for.
Grotmol er bekymret for manglende regulering og underinvesteringer i sikkerhetsmekanismer. Han advarer om at det er en fare for at teknologien brukes til feilinformasjon, påvirkning av valg, svindel, militære angrep eller utvikling av datavirus.
– Du kan bruke en hammer til å bygge hus, men du kan også bruke den til å slå noen i hodet. Dette er et utrolig kraftfullt verktøy, så jeg er reelt sett redd for hva det kan brukes til av ondsinnede aktører.
*(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.