På et fullstappet og sterkt mannspreget foredrag i regi av Sparebank 1 Markets tirsdag fristet den frittalende analysesjefen Pål Ringholm med å gi svar på hvor man skal jakte avkastning i årene som kommer.

Bakteppet er de laveste rentene på statsgaranterte rentepapirer på over 750 år, samtidig som aksjemarkedet – målt ved verdens største og viktigste børs, Wall Street, aldri har vært høyere priset.

Gjeldsberg av negative renter

Stadig lavere renter bidrar på den ene siden til høyere aksjeverdier, men bærer også bud om økt bekymring for en global økonomisk oppbremsing. Det vil kunne ramme etterspørselen hardt og dermed selskapenes resultater.

Derfor er det ikke lystig lesning at verdier for i alt 16 trillioner dollar, 16.000 milliarder dollar, omkring en fjerdedel av all gjeld i verden i dag, har negativ rente og omfatter over 20 land.

Tirsdag ble i tillegg 50-årige renter i et av Europas mest høyteknologiske og industrielt ledende land, Sveits, sendt i minus.

– Selv på 50 års rente er du garantert negativ avkastning. Et kjempetilbud, ler Ringholm.

Økonomer flest spår resesjon

Forrige uke falt renten på amerikanske tiårige statspapirer under renten på toårige amerikanske statspapirer, tradisjonelt et resesjonssignal. Resesjon er definert som fall i et lands bruttonasjonalprodukt i to eller flere påfølgende kvartaler.

Også denne gang varslet overskriftene det samme, selv om de fleste økonomer holder muligheten åpen for at amerikanske tilbakekjøp av statspapirer manipulerer bildet denne gang.

Samtidig er arbeidsledigheten i USA rekordlav og viktige aktivitetsindikatorer fortsatt positive.

Mandag rykket imidlertid National Association for Business Economics i USA ut med en fersk undersøkelse, som viser at økonomer flest, nær tre fjerdedeler av 226 spurte, mener at USA går inn i tid med økonomisk tilbakegang i 2021.

Ringholm mener det viktigste ikke er om resesjonen kommer i 2020 eller 2021.

Samtidig har verdens klokeste økonomer så godt som aldri klart å forutse resesjon ett år i forkant, påpeker han.

– Det er bare å tenke på et visst presidentvalg, så vips er man i 2021, sier Ringholm.

– Uroen skal øke

Budskapet hans er imidlertid at resesjonsvarselet er kommet for lengst.

Allerede i mars var Ringholm ute med en oppdatering på emnet etter at utvalgte grafer krysset seg og lampene lyste rødt.

– Resesjonen kommer, men den kommer ikke med en gang, sier han.

Samtidig vet vi ikke hvilke virkemidler som denne gang vil bli tatt i bruk av myndighetene og sentralbankene for å motvirke utviklingen. Men, det vil bli noe kraftigere enn tilbakekjøp av obligasjoner, mener analysesjefen.

Normalt gjør risikable eiendeler som aksjer det bra en periode til før resesjonen treffer.

– Jeg kan love dere én ting, uroen skal øke, sier analytikeren.

«Kjøp billig, selg dyrt»

Spørsmålet om forventet fremtidig avkastning beror også på hvilke forutsetninger man tar, hvor rentene skal og ender opp – og hva prisstigningen blir, påpeker han.

– Får vi en lett negativ rente, så stol på meg, opp- og nedturer kommer til å fungere. Kjøp billig, selg dyrt er oppskriften, sier Ringholm.

Kontanter kan være utmerket, med mindre formuesskatt og inflasjon spiser opp verdiene. Blir inflasjonen negativ, såkalt deflasjon, kan null prosent være «helt konge», ifølge analysesjefen.

Gull, som har hatt like høy avkastning som det amerikanske aksjemarkedet i år, der den brede S&P500-indeksen er opp 17,5 prosent, vil fortsatt være noe å eie, fysisk eller syntetisk gjennom børsfond (ETF), som en differensiering i porteføljen, mener Ringholm.

– Gull er en sikkerhet mot at man mister kontrollen over inflasjonen. Det er ikke aksjer, sier han.

Aksjer «selvsagt»

Gitt at man går mot negative renter/deflasjon vil en veldifferensiert portefølje med stabile selskaps-rentepapirer, som kraftselskaper, vannforsyning, selskaper med lange kontrakter, og bank, så lenge man ikke har store problemer inne boligsektoren, være klokt, mener Ringholm.

– Selv om solide industriobligasjoner ikke vil gi høye renter, så vil de det relativt sett sammenlignet med statsobligasjoner, sier han.

Analysesjefen tror også at høyrenteobligasjoner vil forbli populære i de markedene der renten faller mest, men være betydelig mer følsomt grunnet lavere avkastning (yield).

Han mener man «selvsagt» også skal ha aksjer, men advarer om at noe kan bli fundamentalt endret.

«. ja, helt til en dag»

Ringholm foretrekker derfor aksjer som har en sikker kontantstrøm, de som ligner mest på en fastrenteobligasjon, ettersom verdiene vil øke etter hvert som rentene – og selskapenes kapitalkostnad faller.

Han trekker frem selskaper med sterk markedsposisjon, bransjer med betydelig etableringshindre, lav gjeldsgrad og sterk balanse, og som har betydelig evne til å være selvfinansiert.

Sparebankanalytikeren anbefaler å selge bankaksjer, ettersom de sliter i perioder med lav eller negativ rente, inkludert forbrukslånsbanker. Han vil heller ikke ha livsforsikringsselskaper med trøblete garantier, og kjøpesenterselskaper som vil bli rammet dobbelt på inntektssiden.

Skal man så kjøpe statsobligasjoner?

«-..ja. helt til en dag», konkluderer Ringholm på en av de siste av i alt 101 presentasjonsbilder.

Selv om renten er lav, og til og med negative, kan man tjene penger, mener økonomen.

– Her og nå er det fortsatt mulighet for at den amerikanske renten kan gå enda lenger ned, sier Ringholm.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.