– Teoretisk sett er det ingen grunn til at forbrukervernet skal være dårligere her enn ved andre kjøp. Men den harde sannheten er fortsatt at om kjøperne skal få igjen pengene de har investert, må selger være betalingsdyktig for at man skal hente penger ut. Og det har man ingen garanti for ved slike kjøp, sier Peter Frølich, som er andre nestleder i justiskomiteen og Høyres justispolitiske talsperson på Stortinget.
Forrige uke ble det kjent at en gruppe brukere av kryptobørsen Bitcoins Norge har samlet seg for et mulig søksmål etter at børsen uttalte at det var forsvunnet kryptovaluta til en verdi av 500.000 dollar, eller 4,35 millioner kroner.
Bitcoins Norge-kunder samler seg for mulig gruppesøksmålBrukerne skulle få tilbake penger til verdien av bitcoins 1. mai, datoen da angrepet ble oppdaget. Siden den gang har kursen steget.
Høy terskel for urimelighet
Bitcoins Norge-sjef Ole-André Torjussen har vist til børsens retningslinjer og at de kun har erstatningsansvar overfor den enkelte kunde, begrenset til det opprinnelige valutainnskuddet på kundens konto.
Frølich, som selv er jurist og har skrevet lærebok om kontraktrett, sier det er høy terskel for å kunne slå fast at en avtale er urimelig. Han sier videre at det er ikke er bestemt hvorvidt bitcoin faller inn under forbrukerkjøpsloven, altså om hvorvidt bitcoin regnes som en vare på samme måte som en kartong melk eller en bil, eller om det skal defineres som en tjeneste.
Uansett mener han det spiller liten rolle hvis det ikke finnes verdier som kan betales tilbake.
– Det er neppe mangel på rettsgrunnlag som er problemet i slik saker, men mangel på penger. Finnes pengene, har vi regler som kan gi erstatning, sier han.
Det er neppe mangel på rettsgrunnlag som er problemet i slik saker, men mangel på penger
Finanstilsynet har tidligere sagt til DN at virtuell valuta kun er underlagt regulering på hvitvaskingsområdet. Forrige uke sa advokat Jon Wessel-Aas at lovverket ikke er tilpasset dagens virkelighet med kryptovaluta, til tross for at det vanligvis er sterk forbrukerbeskyttelse i Norge.
Frølich peker på at det er to former for vern, nemlig vernet mot svindel og selve forbrukervernet. Han mener regelverket mot svindel er så «godt som det kan bli».
Frølich understreker at det foreløpig ikke kan slås fast om det er snakk om svindel i Bitcoins Norge-saken.
– Vi kan lage så strenge lover vi bare vil, men i praksis blir det nok fortsatt vanskelig å få igjen pengene dersom de er spekulert bort eller har gått tapt i et usikret system som dette. Til syvende og sist vil man fortsatt stå igjen med de gode, gamle erstatningsreglene eller konkursreglene. Ingen ny og fancy bitcoin-lov kan endre på dette, sier han.
Ser to alternativer
Han mener kjøpere er klare over risikoen en begir seg ut på ved kjøp av uregulerte valutaer.
– En kunne innført statlig fasilitert innskuddsgaranti, slik man har for banker, men det er overhodet ikke aktuelt. Staten skal ikke ha noe med dette å gjøre. Man kunne også sett for seg at myndighetene krevde store sikkerheter i forkant fra tilbydere selv. Det ville vært mulig, men få eller ingen aktører ville vært i stand til å stille slike garantier. I fare for å være den kjipe, etterpåkloke formynderen: Den beste garantien man kan få, er å sjekke sikkerheten for investeringen sin før man foretar den, sier Frølich.
Bitcoins Norge-sjef Ole-André Torjussen har sagt at børsen skal begynne utbetalingen til sine kunder denne uken.
– Jeg kan garantere at dette ikke er noen form for «exit-scam». Jeg tar hele situasjonen veldig tungt og jobber hardt for å kunne hjelpe kundene ut på best mulig måte, sa Torjussen til nettstedet Kryptografen forrige uke.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.