Mange økonomer har det siste døgnet forklart børsuroen med utviklingen i rentemarkedet etter at USAs sentralbank hevet styringsrenten for vel to uker siden.

Strateg Peter Hermanrud (60) i Sparebank 1 Markets mener den forklaringen er for enkel.

– Ja ja, for ofte handler det om å finne en enkel forklaring og det er veldig lett å se til rentemarkedet. Men aksjene som har falt mest i USA denne uken, er de som liker renteheving – it og teknologi, sier Hermanrud.

– Så hvorfor faller det overalt?

– Det viktigste er at aksjemarkedet har steget lenge og investorene er blitt mer usikre, sier han.

Spår 10–15 prosent ned

Hermanrud har de siste månedene snakket mye til investorene om at han tror en lang oppgangstid på børsene nærmer seg slutten. I grove trekk har markedet pekt oppover siden finanskrisen for ti år siden, men det har vært noen nedturer underveis. Det siste store fallet var sent i 2015 og tidlig i 2016 – da falt markedet nær 20 prosent. I nær tre år etter det steg hovedindeksen på Oslo Børs med 83 prosent frem til toppen for noen uker siden. Siden har markedet falt med fem prosent.

Men det er langt ifra bunnen i markedet nå, mener Hermanrud:

– Ofte er korreksjonene på åtte-ti prosent, før det snur oppover igjen. Nå er vi nær slutten på en oppgangsperiode, og da blir utslagene større. Dette er ikke en vanlig korreksjon. Nå kan det falle 10–15 prosent, før markedet henter seg inn igjen.

I det legger han til grunn at markedet skal flate ut og stige innen et par uker:

– Men det er farlig å vedde på at det snur så raskt. Denne gang er markedet priset veldig dyrt, sier Hermanrud.

Han sier forholdet mellom aksjepris og bokførte verdier (pris/bok) for selskapene på Oslo Børs nådde 2,28 før markedet snudde sent i september. Hermanrud mener det «alltid» faller bratt når pris/bok er over 2,3.

– Vi kom bare nesten dit. Og Oslo Børs er fortsatt priset over 2,0 ganger pris/bok. Det er fortsatt dyrt, sier han.

Få tegn i makro

Hermanrud har nylig sagt at det er spesielt fire faresignaler man skal være på vakt for når markedet nærmer seg toppen både i USA og i Norge.

Helt sentralt er arbeidsmarkedet i USA, og nøkkeltall for antall personer som melder seg arbeidsledige hver måned – såkalte «jobbless claims». Et annet nøkkeltall er utviklingen i arbeidsledighet i USA, hvis det skulle ha en negativ utvikling i flere måneder på rad.

Også utviklingen i andre makrotall er viktig, særlig produksjonsindikatoren PMI, forbrukertillit og boligpriser.

– Hittil er det få utslag i makrotallene som kan forklare at toppen i aksjemarkedet er nådd. Det som bekymrer litt er at boligprisene i USA er i ferd med å flate ut og nybyggingen har avtatt. Det kan være «triggere» før et bratt fall.

– Hva faller mest om markedet skal ned 10–15 prosent?

– Man skal se på hvilke aksjer som har steget mest, og i Norge er det relatert spesielt til olje og sjømat. Og aksjer som generelt har store svingninger, sier Hermanrud.

Børslokomotivene faller kraftig torsdag formiddag: Equinor er ned 3,4 prosent, oljeselskapet Aker BP er ned 4,3 prosent, Aker ned 2,7 prosent og oljeserviceselskapet Subsea7 ned 3,3 prosent.

Blant selskapene som faller mest er offshorerederiet Dof, it-selskapet Evry, oljeselskapet DNO og rederiet Wallenius Wilhelmsen Logistics – alle er ned rundt fem prosent eller mer.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

Arkitekturprofessor om Røkkes skyskraper-drøm:
– Den som er høyest, er best. Behøver ikke si mer
01:19 Min
Publisert: