Barne- og familieminister Solveig Horne (Frp), som har ansvar for regjeringens forbrukerpolitikk, ønsker at private aktører skal stå bak og drive gjeldsregistre. Det bekreftes i regjeringens forslag til gjeldsregisterlov, som hun sender ut på høring tirsdag denne uken.

– Vi ønsker at private aktører skal drive gjeldsregisteret. Hvis private kan gjøre det like godt eller bedre enn det offentlige, så er det bra at private kan gjøre det, sier Horne til DN.

– Private aktører kan få konsesjon til å opprette gjeldsregister, legger hun til.

I det 68 sider lange høringsnotatet kommer det frem at gjeldsregisteret regjeringen foreslår, skal omfatte forbrukskreditter, som kredittkortgjeld og usikrede forbrukslån. På lengre sikt kan ordningen utvides med annen type gjeld, for eksempel boliggjeld. Målet med registeret er å hjelpe bankene og finansinstitusjonene til å gjøre en mer korrekt kredittvurdering av den enkelte. Da kan man unngå at kundene får inn­vilget større lån enn det som er forsvarlig. I dag har ikke långivere noen oversikt over hvor mye kredittgjeld kunden har fra før, siden det ikke eksisterer noe register over dette.

Leder Randi Flesland i Forbrukerrådet har vært tydelig på at hun ønsker at det offentlige skal stå for registeret og at det skal inneholde all gjeld. Også storbanken DNB har ønsket at registeret skal være offentlig drevet.

– Vi har sett på om det er spesielle grunner til at det offentlige skal drive registeret, og vi har ikke funnet det. I Sverige er det private som driver det, og det fungerer veldig fint, sier Horne.

3000 milliarder i gjeld

Den rødgrønne regjeringen foreslo på slutten av sin regjerings­periode i 2013 et offentlig gjelds­register for Stortinget. Den nåværende regjeringen trakk forslaget, og finansieringen av et offentlig gjeldsregister ble fjernet. Forbruksgjelden i Norge er nå på rundt 100 milliarder kroner, og den stiger med nærmere ti prosent årlig, ifølge tall fra Finanstilsynet. Tar vi i tillegg med nordmenns boliggjeld, viser tallene at norske husholdninger har en samlet gjeld på rundt 3000 milliarder kroner.

– Den store og økende gjeldsbyrden, spesielt blant unge mennesker, er bekymringsfull, sier Horne.

– Høy gjeld, særlig forbruks­kreditter, skaper en rekke problemer for dem det gjelder. I tillegg bruker det offentlige store summer på å avhjelpe problemet. Et gjeldsregister kan være et bidrag til å redusere omfanget av gjeldsproblemer, fortsetter hun.

Venter at bransjen tar ansvar

Det er private aktører som skal drive registeret, ved at de etablerer gjeldsregisterforetak som godkjennes av det offentlige. Alle som gir usikret forbrukskreditt, slik som forbrukslån og kredittkort, skal ha plikt til å rapportere inn slik gjeld til registeret.

– Jeg forventer at bransjen vil etablere gjeldsregister så snart loven er på plass og at de er seg sitt ansvar bevisst og vil bruke registeret, slik at færre forbrukere havner i gjeldsproblemer, sier Horne.

Forventningene er at ­registeret vil føre til færre gjeldsordnings­saker, mindre press på sosial­tjenestens gjeldsrådgivere og mindre tvangsinndrivelse av gjeld.

– Hva er grunnen til at registeret ikke skal inneholde boliglån og all annen gjeld?

– Foreløpig begynner vi med forbrukslån og kredittkortgjeld. Det er her vi ser de største problemene. Har du boliggjeld, kan dette gjenfinnes i andre registre. Gjeldsregisteret skal være en hjelp, ikke en plikt, for bankene i å få oversikt over forbruksgjeld og kredittkortgjeld, sier Horne.

Planen er å legge frem et lov­forslag om gjeldsregister før påsken 2017, slik at Stortinget kan behandle dette våren 2017. Regjeringen tar sikte på å ha registeret på plass høsten 2017.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

Les hele avisen