Det er skikkelig ruskevær ute på Aker Brygge, men det spiller liten rolle for Maren Hjorth Bauer (36) og Sverre Martinsen (36), de er bare glade for å ha unnsluppet hjemmekontoret.

Nylig startet de to et vekstfond som skal kjøpe seg inn i havselskaper, Fynd Ocean Ventures. Et vekstfond, venture på engelsk, investerer i selskaper i en tidlig fase, og selger seg ut etter fem år eller mer. Vekstfond investerer typisk i selskaper etter perioden såkalte såkornfond er interessert, men før oppkjøpsfond dukker opp som beilere.

Hjorth Bauer fikk ideen fra sin tid som gründer og daglig leder i fondet Katapult Ocean, som investerer i oppstartsselskaper innenfor bærekraftig havteknologi.

Det blir et av få venturefond som spesialiserer seg på hav i Norge. Fondet har flere kvinner i ledergruppen og rådgiverkorpset, og har fått med seg Kverva, Witzøe-familiens investeringsselskap og «pengebinge», som investor.

– Vi har et litt mer moderne tankesett enn tradisjonelle fond. Bransjen har ikke lyktes med å tiltrekke seg eller beholde nok flinke kvinner. Vi velger de beste folkene uavhengig av kjønn, og da er det avgjørende å rekruttere fra 100 prosent av talentbasen, sier Hjorth Bauer.

Maren Hjorth Bauer startet Katapult Ocean i 2018, som investerer i oppstartsselskaper innenfor havteknologi. Nå tar hun steget videre med et nytt fond.
Maren Hjorth Bauer startet Katapult Ocean i 2018, som investerer i oppstartsselskaper innenfor havteknologi. Nå tar hun steget videre med et nytt fond. (Foto: Odin Jæger)

«Mange dyktige kvinner»

Investormiljøene innenfor både oppkjøpsfond og venturefond, er svært mannsdominerte. Det vil gjerne Hjorth Bauer og Martinsen gjøre noe med.

– Jeg har jobbet med rekruttering i mange år, og kan skrive under på at det finnes ufattelig mange dyktige kvinner der ute. I investeringsmiljøene er det tradisjonelt mange menn, og vi vet at man ofte rekrutterer folk som ligner på seg selv. Det er lettere å rekruttere kvinner når du faktisk har kvinner i teamet, sier medgründer i Fynd Ocean Ventures, Sverre Martinsen.

Ellen Vold, administrerende direktør i Norsk Venturekapitalforening, erkjenner at bransjen har et stykke igjen før de kan skilte med å være likestilt.

– Vi har en vei å gå, en ganske lang vei å gå. Derfor er det supert at det kommer inn nye aktører som har mangfold som en del av strategien. Det tar lang tid å snu og fortsatt er det veldig mange menn i søknadsbunken til jobbene i bransjen vår, sier Vold og fortsetter:

– Menn har tradisjonelt sett rekruttert menn. Men det skyldes også et ufortjent rykte om spisse albuer og menn som sitter fra klokken syv og morgenen til midnatt med excel-arket og konkurrerer med andre menn på kontoret. Skal du lykkes i private equity må du ikke bare kunne knuse tall, du må også være god med mennesker, sier hun og legger til:

– Ledere ringer meg og er veldig glad når de har funnet en dame de vil ansette.

– De ringer for å skryte til deg?

– Nei, de ringer for å dele gleden, svarer hun.

– Det var enkelt for meg å si ja til denne muligheten. Jeg er veldig entusiastisk for havet som tema, og Maren og Sverre har både erfaringen og egenskapene som skal til for å gjøre dette til en suksess, sier styreleder Kathryn M. Baker i Fynd Ocean Ventures.
– Det var enkelt for meg å si ja til denne muligheten. Jeg er veldig entusiastisk for havet som tema, og Maren og Sverre har både erfaringen og egenskapene som skal til for å gjøre dette til en suksess, sier styreleder Kathryn M. Baker i Fynd Ocean Ventures. (Foto: Privat)

Kathryn M. Baker, styreleder i Fynd Ocean Ventures, er tidligere partner i Reiten & Co og styremedlem i en rekke oppkjøpsfond. Hun tror årsaken til at så få kvinner gjør som henne og satser innenfor private equity, skyldes mangelen på kunnskap.

Den såkalte private equity-bransjen investerer i operative selskaper, prøver å forbedre driften og lønnsomheten før de selger de videre etter normalt fem til syv år.

– Det er vanskelig å peke på en enkelt årsak, men jeg tror blant annet at det er for lite forståelse for hva private equity er. Det er en karriere som er både morsom og variert. Det finnes også for få kvinnelig rollemodeller, noe som forhåpentlig vil endre seg over tid, sier Baker, som for tiden er i New York.

Laksemilliardær størst

Kverva, investeringsselskapet til milliardær og laksegründer Gustav Witzøe, er med som hjørnestensinvestor i Fynd Ocean Ventures. Kverva er primært bygd på verdiene fra det børsnoterte oppdrettsselskapet Salmar på Frøya – ytterst i havgapet i Trøndelag.

– Oppdrettsbransjen er en sektor som er midt i et stort skifte. Det krever vanvittig mye innovasjon og ny teknologi. Vi går derfor inn med penger i Fynd, fordi vi trenger dedikerte ressurser og kapital over tid. Dette er ingen gave, vi forventer en fornuftig avkastning på kapitalen, og står klare til å skyte inn mer penger, hvis det blir en suksess, sier administrerende direktør Thomas Jessen i Kverva.

Kverva har foreløpig gått inn med noen titalls millioner kroner. Også Odfjell-familiens investeringsselskap Farvatn er med på laget.

Fondet skal etter planen hente inn rundt en halv milliard kroner og fungere som strategisk investor og partner i havselskaper. Ett krav er at selskapene skal ha en bærekraftig verdikjede.

– Det er norsk teknologi og kompetanse som har drevet frem den globale oppdrettsnæringen. Vår ambisjon er å bygge et ledende globalt fond som investerer i selskaper innenfor bærekraftig mat og ressurser fra havet. Vi vil konsentrere oss mest om teknologi, eksempelvis digitalisering av oppdrettsnæringen, nytt fôr eller cellebasert sjømat, sier Hjorth Bauer.

– For ti år siden dreide bærekraft seg om idealisme. Nå er det nødvendig for å lykkes finansielt, legger medgründer Martinsen til.

Han trekker frem at EU neste år vil ha et klassifiseringssystem for hva som er grønt. Martinsen forlater partnerjobben i Boston Consulting Group i desember for å jobbe fulltid med fondet.

– Det er klart at det er komfortabelt med en fast jobb og inntekt, men jeg ville gjerne starte noe eget, som kan overleve meg, sier Martinsen.

– Hva er fallgruvene?

– Stadig flere investerer i havet, det finnes mange gode selskaper, men det vil også være dårlige blant dem, svarer han.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.