Mens en urolig banksektor truer den finansielle stabiliteten i USA og Europa, skal sentralbanksjef Ida Wolden Bache torsdag presentere årets andre rentebeslutning. Samtidig vil hun legge frem en ny pengepolitisk rapport, som inneholder en oppdatert rentebane.
Økonomiprofessor Hilde Bjørnland ved Handelshøyskolen BI mener Norges Bank bør heve renten med 0,25 prosentpoeng til 3,0 prosent. Hun viser til at uroen i banksektoren primært er et USA-problem, som hun mener bør løses med strengere regulering fra amerikanske myndigheter.
– Jeg tror ikke dette vil spre seg og bli en alvorlig global finanskrise slik vi så i 2008–2009. Men det er ingen tvil om at man i USA har et problem med finansiell stabilitet, og at myndighetene må øke antall banker de følger med på gjennom årlige stresstester.
– Hovedproblemet for Norges Bank er imidlertid fortsatt at inflasjonen ikke er under kontroll. Jeg synes Norges Bank bør heve renten og signalisere en litt høyere rentebane, og dermed vise at den tar inflasjonen på alvor, sier Bjørnland.
– Bekymrer meg
Onsdag kveld norsk tid legger den amerikanske sentralbanken (Fed) frem sin rentebeslutning. Markedet priser en overveiende sannsynlighet for at renten heves med 0,25 prosentpoeng, mens det gis en liten sjanse for at renten holdes i ro. Markedet vil også følge med på hvilke konkrete signaler Fed gir om den fremtidige rentesettingen.
Samme hva den amerikanske sentralbanken gjør, vil det riktige være at Norges Bank hever renten, mener Bjørnland. Hun viser til at kronen er på sitt svakeste på over hundre år så langt i 2023, noe som gjør importerte varer og tjenester dyrere.
Den europeiske sentralbanken (ECB) har allerede lagt press på Norges Bank etter forrige ukes overraskende renteheving på 0,5 prosentpoeng. Rentedifferansen til Europa og USA er for øyeblikket større enn normalt, som isolert sett har en negativ effekt på kronen.
– Kronekursen bekymrer meg mer og mer. Gradvis økt importert inflasjon via valutakanalen vil bre seg om i mange områder. Dersom kronen fortsetter å svekke seg vil det skape ytterligere inflasjonspress, som er uheldig både for husholdninger og bedrifter, sier Bjørnland.
– Skulle Norges Bank vente med rentehevingene nå, risikerer man at inflasjonsforventningene øker, noe som vil kunne gjenspeiles i de kommende lønnsforhandlingene. Det vil gjøre inflasjonskampen langt mer krevende, sier Bjørnland.
– Jeg tror ikke det
Økonomiprofessor Kjetil Storesletten (UiO) tok i desember til orde for at sentralbankene burde gå langt hardere til verks. Bankuroen bør ikke stanse den amerikanske sentralbanken denne uken, mener Storesletten.
– Er det så ille at veldig dårlige banker som ikke har sikret seg mot renterisiko går over ende? Det er veldig uheldig hvis den risikoen noen mindre banker tar, begrenser hva sentralbankene kan gjøre. Vi kan godt diskutere tempoet i renteendringene, men det er viktig at sentralbankene står fritt til å sette renten for å styre inflasjonen og ikke for å holde liv i svake banker.
Storesletten mener Norges Bank bør følge etter med en heving på 0,25 prosentpoeng. Storeslettens mener det er en reell risiko for at folk og bedrifter mister troen på inflasjonsmålet på to prosent, dersom inflasjonen holder seg høy for lenge.
I et innlegg skriver Storesletten at lønningene økte mer enn produktiviteten i fjor, som han mener gir grunn til å frykte en lønns-pris-spiral. Storesletten mener frontfagsmodellen, der konkurranseutsatt sektor forhandler lønnsøkninger først, bare vil forsterke problemet, ettersom sektoren går svært godt.
– Lønnsveksten er allerede høyere enn Norges Bank bør være komfortabel med. Fronftfagsmodellen kommer ikke til å redde oss, sier Storesletten.
- Totalt feil
LOs sjeføkonom Roger Bjørnstad mener Storesletten bommer fullstendig med innlegget sitt.
– Storesletten tar totalt feil, både på egen tallforståelse og på konklusjon. Lønnsveksten var lavere enn veksten i verdiskapingen i fjor. Mens bnp Fastlands-Norge økte med 8,5 prosent, steg samlede lønnskostnader kun med 8,0 prosent, sier Bjørnstad.
– Dessuten, hadde det ikke vært for frontfagsmodellen, ville vi hatt enda høyere inflasjon, høyere arbeidsledighetsnivå, lavere verdiskaping, lavere konkurransenivå og lavere tillit i befolkningen. Frontfagsmodellen har tjent oss godt, og er også løsningen på dagens situasjon.
– Hva bør Norges Bank gjøre denne uken?
– Renten bør i hvert fall holdes i ro. Nå er det også tiltagende finansiell uro internasjonalt, som bare forsterker argumentet. Jeg frykter det er behov for rentenedgang også, men jeg er ikke tilhenger av jojo-renter, så jeg heller mot uendret rente.
Bjørnstad har lenge vært kritisk til Norges Banks pengepolitikk. Hans hovedtese er at økte renter er feil medisin mot en inflasjon som «fullt og helt er importert fra utlandet.»
– Økt rente skaper flere problemer enn løsninger. Det er jo ingen innenlandsk inflasjon, så rentehevingene må eventuelt begrunnes med at kronekursen skal forsvares, men den er svak av helt andre grunner enn renten, sier Bjørnstad. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.