– Jeg skjønner ikke logikken. Dette er en uheldig skatt. Og trenger virkelig Norge alle disse pengene slik at staten kan ese ut og bli en enda større del av norsk økonomi?
Dag Rasmussen (54) snakker om formuesskatten. Familieselskapet Rasmussengruppen har nå satt av 1177 millioner kroner i utbytte fra overkursfondet, som det dermed ikke trenger å betale utbytteskatt av. Dette skal gå til å betale formuesskatten for aksjonærene de neste seks årene.
– Nesten ingen andre land har en slik skatt. Og særlig for oppstartsbedrifter er den en katastrofe. Hvorfor ikke heller øke selskapsskatten slik at du betaler skatt på penger du faktisk har tjent, spør Rasmussen.
– Eller flytte til Sveits?
– For meg med små barn er det uaktuelt. Det ville dessuten ikke hjulpet stort om kun jeg flyttet ut. Også resten av aksjonærene måtte ha flyttet om det skulle vært til hjelp for selskapet. Så nei, jeg blir inntil videre. Men det som skjer nå, med alle som flytter ut, er farlig for vekstkraften i Norge på lang sikt, mener han.
Dag Rasmussen sto oppført med en ligningsformue på over to milliarder kroner og betalte drøyt 32 millioner kroner i skatt, ifølge de ferskeste skattelistene fra 2021. Fra 2021 til 2023 er formuesskatteregningen ifølge Rasmussen i praksis doblet.
Siden regjeringsskiftet i 2021 er formuesskattesatsen økt noe og regjeringen har strammet inn de såkalte verdsettelsesrabattene for aksjer. Samtidig har bunnfradraget økt.
Endringene er blitt møtt med kritikk fra blant annet flere titall rike nordmenn som har meldt flytting til Sveits det siste året, mens regjeringen av avvist at skattepolitikken har gjort det vanskeligere å drive næringsvirksomhet i Norge.
Nærmer seg 30 milliarder
Men om formuesskatten tynger, er stemningen upåklagelig når Dag Rasmussen sammen med investeringsdirektør Trygve Lauvdal og finansdirektør Roar Skuland presenterer et rekordsterkt årsresultat på nær 3,5 milliarder kroner før skatt for 2022.
Alt skyldes eierandelen i verdens største seismikkselskap, Shearwater GeoServices. Rasmussengruppen eier vel 77 prosent av selskapet. Disse aksjene var ved forrige årsskifte bokført til 7,8 milliarder kroner. Nå er aksjene bokført til vel 14,1 milliarder kroner og Rasmussengruppens samlede bokførte egenkapital har økt til nær 28 milliarder kroner.
– Shearwater-posten er bokført konservativt basert på en egenkapitalverdi på 100 prosentbasis på to milliarder dollar ved årsskiftet. I dag er den nok en del høyere godt hjulpet av bedring i markedene, mener investeringsdirektør Lauvdal.
Av selskapets 22 seismikkskip er ni fortsatt uten jobb. Likevel ser selskapet ut til å levere et overskudd før avskrivninger i år på godt over 300 millioner dollar, ifølge Lauvdal. Dersom også disse ni skipene får beskjeftigelse, er det et potensial for minst en tredobling av overskuddet.
– Dette kan ta helt av. Vi har aldri vært i nærheten av noe slikt i min tid i selskapet, sier Dag Rasmussen.
– Og nå skal selskapet på børs?
– Ja, det er planen. Trolig tidlig i 2024. Vi har startet prosessen for å kunne søke om børsnotering.
– Og da skal dere selge dere ned?
– Vi har ikke tatt stilling til det. Det kommer blant annet an på prisingen. Vi kommer ganske sikkert til å beholde en majoritetsposisjon i selskapet, og av hensyn til balansen i konsernet er det sannsynlig at vi vekter oss litt ned, ja, ettersom denne aksjeposten allerede utgjør rundt halvparten av totalbalansen. En annen måte å vekte oss ned på er ved å motta utbytter. Vi tror Shearwater kommer til å bli en utbyttemaskin, mener han.
Rasmussengruppen har så langt hatt som filosofi at en tredjedel av balansen skal være innen eiendom, i hovedsak i selskapet Avantor, en tredjedel innen finansplasseringer og en tredjedel i offshore/shipping.
– Men det er nok særlig de to øvrige aksjonærene som ivrer for en børsnotering, legger han til.
Dette er SLB (tidligere Schlumberger) med 12,9 prosent og GC Rieber Shipping med 8,4 prosent.
Milliardsmell i Oda og Nykode
Men ikke alt Rasmussengruppen tar i blir til gull. Mobilselskapet Ice førte til betydelige tap gjennom flere år. I fjor tok familieselskapet blant annet nedskrivning på 1,2 milliarder kroner i dagligvareselskapet Oda og på nær 1,8 milliarder kroner i kreftvaksineselskapet Nykode Therapeutics.
– Nedskrivningene i Oda betyr at vi er tilbake til vår kostpris etter tidligere års oppskriving av aksjeposten, sier Dag Rasmussen.
– Hvordan vurderer du utsiktene til Oda?
– Det er vanskelig å si. Slike nye prosjekter tar nesten alltid lengre tid enn man tror. De fikk inn tunge investorer da kapitalmarkedene var bedre enn i dag, og så har verden endret seg og de må finne en vei ut av det. Men de har et produkt mange er godt fornøyde med. Jeg bruker det selv.
– Og Nykode Therapeutics?
– Også der er vi tilbake på vår kostpris etter at vi først bokførte en betydelig gevinst da aksjen gikk som ei kule. Vi har foreløpig ikke tapt noe der, men ja, gevinstene er forduftet. Også her vet vi at det vil ta tid, men Nykode leverer på underliggende drift og de foreløpige resultatene fra en ny vaksine mot livmorhalskreft er svært gode.
Også Nordic Aquafarms, som driver landbasert oppdrett i Norge og Danmark med store planer om anlegg i USA, har så langt vært en skuffelse. I fjor tok Rasmussen en nedskrivning på nær 200 millioner kroner.
– Det er ikke så mange år siden dere la om investeringsstrategien og skulle satse betydelig mer på unoterte aksjer. Det har vel ikke bare vært vellykket?
– Det er riktig dersom vi ser bort fra Shearwater. Og vi kommer nok til å satse mer på likvide aksjer fremover. Vi kommer til å tenke oss veldig godt om før vi går inn i illikvide selskaper der risikoen utvilsomt er betydelig større, sier Rasmussen. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.