Renten på amerikanske statsobligasjoner med ti års løpetid, ofte omtalt som tiåringen, har de siste dagene steget til høyeste nivå siden 2007 – før finanskrisen skyllet over verden. Ikke bare har den steget høyt. Den har også steget veldig raskt. Såpass raskt at investeringsdirektør Pål Ringholm må vise til historiebøkene.
– Vi må tilbake til den franske revolusjonen for å finne en relativ økning, sier han.
Den mangeårige kredittanalytikeren, som nå jobber som investeringsdirektør i Pensjonskassen for helseforetakene i hovedstadsområdet (PKH), ser to store risikoer som følge av den kraftige økningen i verdens viktigste rente.
Aldri skjedd i USAs historie
Men først blir det en historietime til.
En amerikansk markedsrente på over fem prosent er ikke noe nytt. På begynnelsen av 80-tallet var renten på 15 prosent da daværende sentralbanksjef Paul Volcker tok livet av inflasjonen gjennom to resesjoner. Etter det falt tiåringen kontinuerlig i 40 år frem til den kollapset etter pandemien. Ifølge Ringholm har noe lignende bare skjedd en gang tidligere.
– Det har skjedd én gang før at rentenedgangen har vært like lang og like massiv. Etter det østromerske rikets kollaps på 1400-tallet. Da er det veldig greit å ta innover seg at dette ikke er hverdags, sier han.
Det lave rentenivået kastet om på mye i kapitalmarkedet. For tredje året på rad er det negativ avkastning på obligasjoner, ifølge Ringholm, som sier det aldri før har skjedd i USAs over 200 år lange historie. Nå har rentene steget raskt og det rokker igjen om på kapitalmarkedene. Flere har pekt på at aksjemarkedet nå så vidt gir høyere forventet avkastning enn renter.
– Verden kunne ikke lenger operere med nullrente, sier Ringholm.
Renten på de amerikanske tiårige statsobligasjonene kalles ofte verdens viktigste rente.
– Den er selve navet. Det er prisen på kapital. Derfor er det all grunn til å betrakte hva som skjer med den amerikanske tiåringen med ærefrykt, sier investeringsdirektøren.
Et land på N
Den ene risikoen Ringholm ser er det han selv omtaler som SCANN-landene: Sverige, Canada, Australia, Norge og New Zealand.
– Landene reduserte rentene etter subprime-krisen og kjørte med negativ realrente, nullrente og negativ rente selv om de ikke trengte det. Det er et land som begynner på N med det mest forgjeldede folket i verden og der folk flest har flytende rente. Land som det kan man tenke seg er mer sårbare på boligmarkedet enn andre land, sier han, og legger liten skjul på at det er Norge og ikke New Zealand det er snakk om.
Ringholm tror det er mest sannsynlig med en korreksjon i det norske boligmarkedet. Da vil prisene typisk falle med 10–20 prosent.
– Det vil ikke være overraskende, men må ikke skje, sier han.
Den andre risikoen han trekker frem er næringseiendom. Sektoren har vært tynget av den krappe renteoppgangen og mange har advart. En av de mest omtalte aktørene er det svenske kriserammede eiendomsselskapet SBB. Aksjekursen har kollapset fra toppen og selskapet har solgt unna eiendom for å styrke likviditeten.
Ringholm tror USA vil se mange banktap i sektoren de neste årene på grunn av kombinasjonen hjemmekontor og markedsrentene.
Til tross for skarp renteoppgang, som gjør nåverdien av selskapenes fremtidige kontantstrømmer lavere, har aksjemarkedet klart seg godt. S&P 500-indeksen er opp rundt 12 prosent for året.
Ringholm mener økonomien har vært så sterk at aksjemarkedene har kunnet ignorere renteoppgangen.
– Men hvis realrenten er to prosent og inflasjonen stopper på tre prosent med en ekstra risikopremie på toppen, kan tiåringen komme på fem prosent og helt opp i seks prosent. Da blir det vanskelig å ignorere den, sier han.
– Da skal aksjemarkedet ned?
– Ja.
I dag står den amerikanske tiårsrenten i rundt 4,55 prosent. At renten er kommet opp igjen, er tross alt godt nytt, fastslår investeringsdirektøren.
– Det er en normalisering. Det vi har vært igjennom kunne ikke fortsette lenger.
– Rett og slett dyrere
DNB Markets' sjeføkonom Kjersti Haugland følger norsk økonomi tett. Hun forklarer at ti års swaprente i Norge følger amerikanske tiårsrenter tett.
– For lange renter i Norge er det mye viktigere hva som skjer i USA enn hva Norges Bank foretar seg, sier hun.
Alt fra små til store og megastore bedrifter kan ha behov for å sikre renteutgiftene sine, som gjøres gjennom en såkalt renteswap, altså inngå fastrenteavtaler slik at de har et mer forutsigbart kostnadsbilde fremover. Haugland trekker frem næringseiendom som et typisk eksempel.
– De kjøper bygninger for store beløp, har ofte behov for lånefinansiering og har lange inntektsstrømmer, sier hun.
– Når de lange rentene stiger, stiger også finansieringskostnaden her hjemme i Norge, og det gjør det rett og slett dyrere å låne. Bedriftene får en mer krevende situasjon og det bidrar alt annet like til å dempe aktiviteten, sier hun.
Det i seg selv kan for eksempel bidra til å dempe boligbyggingen, som igjen kan legge en demper på hvor mye boligprisene vil falle og hvor lenge de vil falle, mener sjeføkonomen.
I DNB Markets tror de rentehevingene i USA er over for denne gang.
– Vi holder en knapp på at toppen er nådd i USA og eurosonen, mens markedet priser inn en viss sannsynlighet for at det kan komme en heving til. Vi holder også en knapp på at toppen blir holdt helt frem til sommeren neste år, men risikoen for at rentetoppen blir litt høyere og mer langvarig er høyere enn det motsatte, sier Haugland.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.
