Den tidligere IMF-sjefen og banktoppen Rodrigo Rato er dømt til fire og et halvt år i fengsel for underslag fra den spanske storbanken Bankia, som han ledet i en årrekke. Ytterligere 63 andre tilknyttede personer, deriblant tidligere bankansatte og politikere, er dømt for uautorisert bruk av Bankias kredittkort for å finansiere en overdådig livsstil og holde dette skjult. Nok en spansk banktopp med tilknytning til affæren, Miguel Blesa, ble dømt til hele seks års fengsel. Dommen ble torsdag toppsak i alle spanske medier og sendte sjokkbølger gjennom den spanske finansbransjen.

Rato og Blesa har hele tiden nektet for å ha gjort noe galt og sagt at de anså frynsegodene som en del av sin vanlige lønnsinntekt, selv om det ikke ble meldt til skattemyndighetene. Dagens Næringsliv har ikke lyktes i å oppnå kontakt med advokatene til de to dømte ekslederne. Ifølge nettutgaven til El Pais skal Rato ha signalisert at han vil anke dommen.

Hemmelige kort med privilegier

De spanske banktoppene er dømt for å ha benyttet seg av noen helt spesielle bankkort som tidligere var helt ukjente for folk flest – og myndighetene – såkalte «Tarjetas Black»- svarte kort. Bankens mest eksklusive bankkort, som vanligvis utelukkende ble tilbudt til multimillionærer, ble isteden brukt av bankens egne toppsjefer i hele ti år. Også utvalgte spanske samfunnstopper fra fagforeninger og politiske partier kunne fritt benytte seg av de hemmelige kortene i en årrekke, uten innsyn fra skattemyndighetene.

Kortene ble brukt på luksushoteller, dyre restauranter, kostbare viner, eksklusive reiser, smykker, klær, nattklubber og jaktreiser. 86 utvalgte personer som mottok de svarte kortene brukte mer enn 150 millioner kroner av bankens midler på fornøyelser i en årrekke, ifølge lekkasjer. Hundretusener av spanjoler mistet formuen sin under finanskrisen og banken Rodrigo Rato ledet kollapset. Banken måtte reddes av skattebetalerne. Samtidig sølte Rato bort en halv million kroner på luksusvarer og betalte det med sitt svarte, hemmelige kredittkort. Hans forgjenger i Bankia, Miguel Blesa, brukte mer enn fire millioner kroner på samme måte. 

Nå er begge dømt til fengsel og den som jubler mest for nyheten her i Barcelona, er teaterregissøren og tangodanseren Simona Levi. Det var hun som tok initiativet til kampanjen med den påfølgende rettssaken mot banktoppene for fem år siden. Hennes organisasjon X-Net, som består av nettaktivister, hackere og helt vanlige mennesker, fremskaffet dokumentasjonen som trengtes for å få banktoppene dømt.

 Simona Levi er en av grunnleggerne av aktivistgruppen X-net.
 Simona Levi er en av grunnleggerne av aktivistgruppen X-net. (Foto: Luca Kleve-Ruud)

Oppfordret til masselekkasjer

– Dommen kommer etter at X-Net publiserte 8000 eposter fra Miguel Blesa som tydelig viste at Rato, Blesa og 63 andre bankfolk og politikere som i dag ble dømt, meget godt visste at de begikk underslag, ved å bruke «svarte kredittkort, noe som ble avslørt i epostene, sier Simona Levi.

– Nå skal de vanlige borgerne som har kjempet denne kampen feire seieren. Rettssaken ble i sin helhet finansiert gjennom kronerulling. Den ble født ut av protestbevegelsen Indignados og hjulpet frem av folk som kjemper for informasjonsfrihet og varslere. Det var de som avslørte Blesas eposter for offentligheten, sier Levi.

Kampanjen, som ble kalt «15mparato», startet i et kjellerlokale som ligger langt unna turiststrømmen, i en av Barcelonas røffere bakgater. Torsdag kunne nettaktivistene innkassere sin største seier til nå.

Fikk redningspakke på 22 mrd. euro

Banktoppen Rodrigo Rato var tidligere en av de høyest ansette personene i det spanske samfunnet som tidligere visepresident, tidligere finansminister og tidligere øverste leder i det internasjonale pengefondet, International Monetary Fund. Rato ble også ansett å være Spanias fremtidige statsminister. Kollapsen i storbanken Bankia skjøt for alvor fart i den nedadgående spiralen til Europas fjerde største økonomi og ble selve symbolet på landets største økonomiske krise på 40 år. Nærmere 350.000 spanske småsparere mistet sparepenger på grunn av kollapsen. Bankia ble reddet gjennom en redningspakke på 22 milliarder euro.

Lokalene i Raval, som tidligere huset en hermetikkboksfabrikk, er i dag møtestedet til aktivistene i X-Net. De har satt seg som mål å avsløre finanstopper som de anser som ansvarlige for det økonomiske uføret Spania havnet i under den store bankkrisen. Mens mange spanjoler mistet både hus, hjem, jobb og sparepenger, mottok storbankene redningspakker på hundrevis av milliarder kroner. 

X-Net oppfordret for fem år siden spanjoler med kunnskap om sakskomplekset til å lekke dokumenter som kastet lys over mulig korrupsjon. I neste omgang systematiserte de informasjonen og saksøkte hovedpersonene. Aktivistene i X-Net kunne snart fastslå at deler av pengene til bankene som kollapset hadde blitt en del av det private luksusforbruket til Spanias betrodde bankelite gjennom de svarte kredittkortene.

For Simona Levi og aktivistene i X-Net fortsetter kampen mot Spanias tidligere finanselite.

– Rettssaken er ikke over. Kampen mot korrupsjonen fortsetter og flere vil falle, skrev Simona Levi i en pressemelding onsdag, som ble avsluttet med slagordet til nettaktivistgruppen Anonymous:

– Expect US.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

Michelinstjerne til Stavanger restaurant: – Vi må selge det vi har
Etter oljenedturen kan Stavanger i fremtiden leve på salg av mat, mener Sabi Omakase deleier Njål Gaute Solland. - Vi må selge det vi har, sier sushi-bar gründeren.
02:15 Min
Publisert: