Rune Bjerke startet som konsernsjef i DNB i 2007 og hadde dermed sin debut som bankmann da finansmarkedene var i ferd med å toppe ut før finanskrisen slo til.

– DNB hadde hatt tosifret vekst hvert eneste år i nesten ti år, og jeg følte vel de første månedene at dette kunne bare gå oppover, sa Bjerke under et frokostmøte i regi av tankesmien Civita onsdag.

Men den ulmende krisen i amerikansk finanssektor brøt høsten 2008 raskt ut i full brann, og truet med å sluke hele det globale finanssystemet. DNB hadde ikke investert i de risikable finansproduktene som gikk av som bomber i mange globale finanskonsern, men Bjerke husker godt når han innså at DNB likevel ikke var trygg.

Ville ta ut én milliard dollar

– Det startet vel ordentlig for meg da det kom en amerikansk kunde flyvende over Atlanteren og krevde et møte med toppsjefen. Han kom inn på kontoret på Aker Brygge og sa «Hei, jeg har én milliard dollar i innskudd i din bank. Kan du garantere meg at de er trygge?», forteller Bjerke.

– Da skjønte vi hvor sårbare vi var i forhold til likviditet og funding. For hvis han hadde tatt ut sin milliard dollar og det hadde blitt kjent i markedet, så ville vi ha opplevd noe i nærheten av et «bank run», sier Bjerke.

Et løp på bankene innebærer at bankkundene mister tillit til at innskuddene deres er trygge og at bankene dermed raskt tømmes for kapital.

– Kunne ha skjedd i Norge

Bjerke viser til at nettopp et løp på bankene skjedde i Storbritannia og at banker der gikk over ende, deriblant Northern Rock.

– Det kunne ha skjedd i Norge også dersom ikke likviditetssituasjonen og tilliten til det norske systemet ble ivaretatt på en god måte. Men det ble det heldigvis, sier Bjerke.

Han sier at det avgjørende møtet med den amerikanske kunden skjedde noen uker i etterkant av at investeringsbanken Lehman Brothers gikk konkurs 15. september 2008. Bjerke understreker at det i seg selv ikke hadde vært noe problem om en enkeltkunde tømte kontoen sin for én milliard dollar, men at det kunne ha sendt negative signaler og ført til et løp på banken.

– Hvordan overtalte du amerikaneren til å beholde innskuddet i DNB?

– Den viktigste grunnen var vel at det alternativet innskyterne hadde, det var jo andre banker. Og hvis du først skal velge bank, da velger man heller en bank i Norge fremfor i for eksempel et søreuropeisk land der ting er i ferd med å rakne, sier Bjerke.

Fryktet løp på banken

Bjerke sier at høsten 2008 var norske aviser på jakt etter bilder av køer foran DNBs bankfilialer og at fremtredende finansaktører i intervjuer varslet konkurs i storbanken.

– Det skapte en utrolig frykt som gjorde at vi jobbet dag etter dag, etter dag, for at en fornuftig tiltakspakke skulle bli lansert, sier Bjerke.

– Hvor nære var man egentlig en totalkollaps i finansmarkedet?

– For å si det sånn; for hver dag som gikk uten at en omfattende tiltakspakke rettet inn mot finanssektoren i Norge ble lansert så økte refinansieringsrisikoen for de norske bankene. Finansieringen ble kortere og kortere for hver dag, sier Bjerke.

– Så kan man spekulere i hvor lang tid man hadde på seg og hvor lenge ville bankene overleve, men dette er jo avhengig av om innskyterne beholder pengene sine i banken, eller om de tar pengene ut, sier han.

– En smertelig påminnelse

DNB-sjefen mener derfor at det er umulig å fastslå hvor nære man kom en norsk bankkollaps.

– Kollapsen i Lehman Brothers sendte sjokkbølger gjennom hele finansverdenen, sa finansminister Siv Jensen under Civitas frokostmøte torsdag.
– – Kollapsen i Lehman Brothers sendte sjokkbølger gjennom hele finansverdenen, sa finansminister Siv Jensen under Civitas frokostmøte torsdag. (Foto: Sebastian S. Bjerkvik) Mer...

– Vi hadde gjort beregninger som viste at vi kunne holde ut i uker og måneder med helt tørre finansmarkeder, men dersom innskyterne hadde tatt ut 300 milliarder kroner på veldig kort tid hadde risikoen økt betydelig, sier Bjerke.

Til stede på Civitas frokostmøte onsdag var også finansminister Siv Jensen og tidligere sentralbanksjef Svein Gjedrem.

– Kollapsen i Lehman Brothers sendte sjokkbølger gjennom hele finansverdenen, og mange land fikk en smertelig påminnelse om at det finansielle systemet og resten av økonomien er tett koblet sammen. Svikter det ene, så svikter det andre, sa Jensen.

– Det svake punkt i norsk økonomi den gangen var at norske banker hadde finansiert seg internasjonalt, og de ble derfor rammet når dette markedet stoppet opp, sa Svein Gjedrem som var sentralbanksjef da finanskrisen brøt ut.

– Den dagen Lehman gikk konkurs så stoppet det norske pengemarkedet fullstendig opp, øyeblikkelig. Det var ikke mulig å låne penger for en time eller to, eller for dager eller uker, den dagen. Norges Bank reagerte med å stille likviditet til rådighet, sa Gjedrem. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

Sjekk triksene som gir deg raskere oversikt over nyhetsbildet
Slik får du mest ut av nye DN.no.
01:40 Min
Publisert: