Over hele verden har folk kastet seg på utvinning av digitale valutaer som bitcoin, og det har gitt økende avkastning i takt med stigende kurser. Men kursfall og stigende kostnader truer nå lønnsomheten i mange land.
– Hvis bitcoinkursen går under 7000 dollar, er bitcoinutvinning ganske dødt, sier Alex Miguel Erland, som driver utvinning av mange forskjellige kryptovalutaer.
Kostnaden ved å utvinne én bitcoin har allerede passert verdien på bitcoin i en rekke land, viser en rapport fra Elitefixtures, og Norge er ikke langt unna.
Ifølge rapporten koster det 7784 dollar å utvinne én bitcoin i Norge, drøyt 61.000 kroner. Dagens kurs på bitcoin er 9400 dollar, ned fra 20.000 på toppen.
Fra 531 til 26.000 dollar
Bitcoinutvinning foregår ved at man kjøper maskiner med enorm regnekapasitet, for å løse kompliserte regneoppgaver. Dette bidrar til å sikre betalingene med den digitale valutaen, og de som løser oppgavene får betalt i nye bitcoins.
Når flere melder seg på blir det vanskeligere – det er et såkalt nullsumspill, der belønningen ikke øker selv om innsatsen gjør det.
Erland anslår at det koster mellom 5000 og 7000 dollar å utvinne en bitcoin i Norge nå, men sier det er et komplisert regnestykke, som han ikke har finregnet på i det siste.
Rapporten til Elitefixtures viser at prisen på å utvinne bitcoin varierer voldsomt fra land til land. Aller dyrest er Sør-Korea, der prisen er over 26.000 dollar, mens det klart billigste landet er Venezuela, der én bitcoin kan utvinnes for 531 dollar. Det tyder på at bitcoinutvinning kan være ekstremt lukrativt i det kriserammede landet.
Svært mange land ligger lavere i kostnad enn Norge, på tross av vår relativt rimelige vannkraft. Men land som Tyskland, Storbritannia og Frankrike ligger høyere.
– Det er kostnader til strøm, maskinvare og også personalkostnader, hvis du driver stort, sier Erland.
Maskinvaren ble veldig dyr
Prisen på å utvinne bitcoin er nært knyttet til bitcoinkursen. For når bitcoinkursen stiger, blir det mer lønnsomt å drive utvinning, og flere kaster seg på bølgen. Men systemet er konstruert slik at det ikke kan utvinnes flere bitcoin, selv om datakraften økes ti, hundre eller én million ganger.
Dermed kan kostnadene i prinsippet stige til den passerer bitcoinkursen i mange land. Og hvis bitcoinkursen faller, kan mange slite med å tjene nok til å betale strømregningene. For den største kostnaden er elektrisitet.
Erland forteller at den voldsomme prisoppgangen i fjor også påvirket prisen på maskinvare som er spesiallaget for dette formålet.
– Kostnadene på maskinvare øker når prisene stiger, så går prisen ned og du sitter nesten med tap, sier Erland, som viser til at prisen på én modell økte fra 19.000 kroner til 50.000 og nå er nede igjen i 25.000 kroner.
– Kommer bitcoinkursen opp mot 19.000-20.000 dollar igjen blir det vanskelig å få tak i maskinvare, sier han.
Globalt problematisk
Digiconomist.nets estimater viser at strømforbruket til bitcoin-systemet globalt ble lite påvirket da bitcoin-kursen begynte å falle i slutten av desember, men at det siden har steget med nesten 50 prosent.
Bitcoin alene utgjør nå 0,24 prosent av verdens energiforbruk. Det er litt mer enn hele Bangladesh, og inkluderer ikke forbruket til de andre kryptovalutaene. Kryptovaluta er med andre ord blitt en faktor i global oppvarming.
Målt i energi per betaling gir dette en pris på 800 kilowattimer, eller omtrent en halv million ganger mer enn en visabetaling, viser Digeconomists utregning.
– Jeg tenker at vi er helt i begynnelsen, og at dette vil modnes og bli mer effektivt etter hvert, sier Erland.
Tull, som i gullrushet
Erland forteller at han selv driver utvinning av flere typer digitale valutaer, og har programvare som sørger for at han alltid utvinner den typen valuta som gi best avkastning.
Han vil ikke røpe hvor mye han har investert eller tjent.
– Blir du ikke litt nervøs når kursene svinger voldsomt og det ser ut som «kryptokalypsen» er på vei?
– Den som kunne spå kursene ville tjent mer enn på lotto. Men jeg tror ikke dette vil forsvinne, sier han.
Han mener risikoen ikke må overdrives.
– Det er mye snakk om det ekstreme tapspotensialet, men det finnes jo produkter der du kan tape mer enn innsatsen, og mange som er minst like usikre som kryptovaluta, sier han.
Han legger ikke skjul på at det foregår en del urent trav i bransjen.
– Det er mye lureri og mye tull, slik det er i de fleste oppstartsbransjer. I gullrushet i USA måtte du også holde tungen ganske bent i munnen for ikke å bli lurt, sier han. (Vilkår)
