I 2010 solgte gründer Atle C. Christiansen (46) sammen med tre medgründere analyseselskapet Point Carbon til nyhetsbyrået Thomson Reuters. 

Ideen om analyser av klimagassutslipp var på ti år blitt til en bedrift verdt 1,1 milliarder kroner, i takt med fremveksten av handel med klimakvoter. Christiansen satt personlig igjen med over 50 millioner kroner.

Konsekvensen var en strøm av telefoner fra folk som ville forvalte pengene hans.

– Produktene jeg ble forespeilet var enten dyre eller vanskelige å forstå, sier Christiansen.

Finansbransjen fikk ikke Christiansens penger. Derimot ga finansbransjen gründeren en ny idé: Å utfordre dagens aksjeforvaltere med en forståelig løsning og bruke ny robotteknologi til å presse kostnadene ned.

En ubehagelig sannhet

Christiansen begynte å fordype seg i forskningslitteraturen som bekreftet inntrykket av at noen hadde forsøkt å selge ham noe som var urimelig dyrt. 

Nordmenn flest putter i dag sine aksjeinvesteringer i aktiv forvaltning, som forespeiler deg å slå snittet i markedets utvikling. Men når alle forteller deg at de vil gjøre det bedre enn snittet, kan de umulig kan ha rett alle sammen. 

Det hele skaper igjen et problem William F. Sharpe, nobelprisvinner i økonomi, oppsummerte i to læresetninger i 1991.

1. Snittavkastningen fra aktiv forvaltning og passiv forvaltning vil være identisk før kostnader.

Men så kommer problemet: Aksjemegleren skal ha betalt for sitt forsøk på å slå snittet i markedsutviklingen.

2. Etter kostnader vil avkastningen på aktiv forvaltning være lavere enn på passiv forvaltning.

For kunden lønner altså ikke aktiv forvaltning seg – i snitt.

Aktiv eller passiv?

Konsekvensen av denne innsikten har vært en oppsving for fond med lave kostnader, som kun forsøker å følge gjennomsnittet av utviklingen i markedet – gjerne kalt indeksfond eller passiv forvaltning. 

– Bare navnet aktiv forvaltning må ha blitt pønsket ut av en fyr som ønsket å lure intetanende småsparere. Hvem har ikke lyst til å være aktiv, og hvem vil vel være passiv? Det ville vært mer dekkende å kalle det åpne systematiske strategier og spekulative veddemål, sier førsteamanuensis Espen Henriksen ved Institutt for finans på BI.

 

Bare navnet aktiv forvaltning må ha blitt pønsket ut av en fyr som ønsket å lure intetanende småsparere.
Førsteamanuensis Espen Henriksen ved Institutt for finans på BI

 

I USA har indeksfond økt sin markedsandel fra 25 til 33 prosent på tre år, på bekostning av aktive fond, ifølge Financial Times. 

I Norge har det gått noe senere. De ti siste årene har indeksfond tatt markedsandeler på ti prosentpoeng. I samme periode har aktive fond mistet markedsandeler på 20 prosentpoeng, ifølge tall fra Verdipapirfondenes Forening.

Maskin over menneskesnittet?

Men selv om tradisjonell aktiv forvaltning i snitt ikke fungerer spesielt godt, kan det likevel finnes måter å drive aktiv forvaltning på som kan fungere, var Christiansens tanke. I trioen som vant nobelprisen i økonomi i 2013 fant han støtte for at faktorforvaltning kunne ha noe for seg. 

Regissør Therese Aalborg gir Atle Christensen en siste finpuss i skogen.
Regissør Therese Aalborg gir Atle Christensen en siste finpuss i skogen. (Foto: Øyvind Elvsborg)

Faktorforvaltning forsøker å identifisere noen grunnlegende egenskaper, faktorer, som går igjen i selskaper som gjør det bra. Tilnærmingen har fått mye oppmerksomhet det siste året. Ifølge Financial Times har Norden vært et foregangsområde for fremgangsmåten. DNB etablerte for eksempel allerede i 2009 et av verdens første globale aksjefond basert på faktorforvaltning.

Hvis man i tillegg kunne bytte ut aksjeforvalterne som skulle identifisere disse faktorene med datamaskiner, kunne man spare kostnader, tenkte Christiansen.

På Entreprenørskolen på NTNU fant han Vegard Egeland (31) og Håkon Jevne (30), som jobbet med matematisk finans og maskinlæring, og kunne utvikle teknologien han trengte. I Bernt Christian Brun (51), som tidligere har jobbet som forvalter i Oljefondet, fant han noen med praktisk erfaring fra forvaltning.

 

Aksjeforvaltere på boks

Ideen ble til selskapet Fronteer Solutions, som i juni lanserte sitt første faktorfond. Fondet tar utgangspunkt i 2000 aksjer som så analyseres etter fem faktorer. De 150 beste aksjene etter de fem faktorene kjøres så inn i en optimaliseringsalgoritme.

– Du kan sammenligne det med en kraftig økonomisk søkemotor. Optimeringsalgoritmer har tidligere måttet gjøre mange forenklinger. Det er her regnekraften i vår teknologi kommer inn. Vi gjør ikke forenklede antagelser, sier Christiansen.

Filmfotograf Sindre Habberstad og regissør Therese Aalborg lager reklamefilm for Fronteer Solutions. 
Filmfotograf Sindre Habberstad og regissør Therese Aalborg lager reklamefilm for Fronteer Solutions.  (Foto: Øyvind Elvsborg)

Fraværet av mennesker som gjør beregninger gjør at årlige forvaltningskostnader for kundene vil ligge på 0,59 prosent av pengene de skyter inn. 

Målet gründerne har satt for fondet er å slå verdensindeksen, den samlede verdistigningen i verdens aksjemarkeder, med 2–3 prosentpoeng.

Moderne hybrid

Fronteer Solutions er å regne som en moderne hybrid mellom aktive og passive fond, ifølge Henriksen ved BI. Selv om man er overbevist om faktorfonds teoretiske kvaliteter, må den praktiske utførelsen også være god. DNB-fondet fra 2009 har for eksempel gjort det dårligere enn markedsindeksen med i snitt fire prosent per år, før kostnader, andre igjen har gjort det godt.

Gründer Atle Christensen i Fronteer Solutions og regissør Therese Aalborg gjør seg klare til opptak.
Gründer Atle Christensen i Fronteer Solutions og regissør Therese Aalborg gjør seg klare til opptak. (Foto: Øyvind Elvsborg)

– Det Fronteer Solutions gjør er spennende og nyvinnende. Noen av de mest suksessrike fondene i USA, slik som AQR og Dimensional, har fulgt tilsvarende strategier. Men Fronteer har fortsatt til gode å bevise seg, sier Henriksen.

Kunstig intelligens

Det statlige investeringsfondet Investinor er blant de største investorene i Fronteer Solution. Investeringsdirektør Jon Øyvind Eriksen (52) i Investinor sier kunstig intelligens «kanskje er blitt et noe hypet ord», men hevder samtidig at Fronteer Solution løfter teknologien til et reelt nytt nivå. Utfordringen for selskapet mener han vil bli å nå igjennom med budskapet.

Morten Hverven fra Fikseren as sørger for spesialeffekter.
Morten Hverven fra Fikseren as sørger for spesialeffekter. (Foto: Øyvind Elvsborg)

– Det er hard konkurranse i markedet. Det skal mye markedsføring til for å vinne igjennom med informasjon om svakhetene ved dagens fondsforvaltning, som mange av dagens kunder ikke er blitt fortalt om, sier Eriksen.

I den opprinnelige saken var Vegard Egeland og Bernt Christian Brun ved en feil utelatt fra faktaboksen.

 (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.