I mars forpliktet den norske regjeringen seg til å gi to milliarder kroner til arbeidet med å finne en vaksine mot koronaviruset. Pengene ville bli gitt over en tiårs periode til den internasjonale vaksinealliansen Coalition for Epidemic Preparedness Innovation (Cepi).

Cepi ble lansert i Davos i 2017 av Norge, India, Bill & Melinda Gates Foundation og Verdens Økonomiske Forum. Målet er å utvikle og være beredt til å ta i bruk nye vaksiner for å forebygge fremtidige epidemier.

Etter planen skulle Norge gi 200 millioner årlig over en periode på ti år til forskning på en koronavaksine. Nå blir den totale summen på to milliarder kroner tilgjengelig umiddelbart gjennom utstedelsen av en såkalt vaksineobligasjon.

Trengs fortsatt store summer

– Obligasjonen konverterer en forpliktelse over ti år og gjør kontantene tilgjengelig i dag. Det er en mekanisme som gjør at vi kan investere nå og ikke over tid, sier nestleder i Cepi Frederik Kristensen.

Obligasjonen vil bli utstedt av International Finance Facility for Immunization (IFFIm) i samarbeid med Verdensbanken og vaksinealliansen Gavi.

Cepi sitt mandat er å finne gode prosjekter som har mulighet for å utvikle en vaksine. Kristensen forteller at de så langt har gitt støtte til ni ulike vaksinekandidater mot Covid-19, hvorav seks er i klinisk utprøving. For verden som helhet er 15 vaksiner under klinisk testing.

De to milliardene fra vaksineobligasjonen kommer godt med, men er ikke i nærheten av nok for å gjøre oss sikre på at vi får en vaksine.

– Det trengs 18–19 milliarder dollar for å sikre to milliarder vaksinedoser raskt. For hver måned som går taper verden over 350 milliarder dollar – så det er en fornuftig investering selv om det er mye penger, sier Kristensen.

Skal sikre rettferdig fordeling

Kristensen forteller at verden nå er inne i en avgjørende fase i kampen mot koronapandemien. Derfor har Cepi har sammen med WHO og Gavi tatt initiativ til Covax – en ny innkjøps og distribueringsmekanisme som skal sikre rettferdig fordeling av vaksiner mot Covid-19.

– Med dette samarbeidet er det et reelt håp om at man kan få på plass en eller flere vaksiner slik at man får pandemien under kontroll i slutten av neste år, sier Kristensen.

Et titall land er nå en del av samarbeidet, der målet er å ha detaljene rundt fordeling og distribusjon av vaksiner klare innen slutten av august.

Både rike og fattige land vil kunne tjene på en slik løsning, ifølge Kristensen. De rike landene får tilgang til Cepi sin brede vaksineportefølje, samtidig som de betaler for forsyning av vaksiner til fattige land.

Tilrettelagt av SEB

Den skandinaviske banken SEB, i samarbeid med franske Crédit Agricole, har vært sentrale i tilretteleggingen av vaskineobligasjonen. Andreas Heiberg, sjef for obligasjoner i SEB, har ledet arbeidet sammen med bærekraftssjef Susanne Gløersen.

– Gjennom et innovativt samarbeid mellom private og offentlige aktører, blir midlene umiddelbart tilgjengelig for forskerne, sier Gløersen, som ikke kan si noe om hvem de nye obligasjonseierne er.

Susanne Gløersen, leder for bærekraft i SEB Norge, har vært med i tilretteleggingen av obligasjonen som skal sikre finansiering til vaksineforskning.
Susanne Gløersen, leder for bærekraft i SEB Norge, har vært med i tilretteleggingen av obligasjonen som skal sikre finansiering til vaksineforskning. (Foto: Moment Studio)

Obligasjonen vil betales tilbake over ti år med årlige tilbakebetalinger på 200 millioner, inkludert renter.

Gløersen og Heiberg tror at denne typen «bærekraftig» finansiering bare blir viktigere i fremtiden.

– Dette er et godt eksempel på hvordan man kan ta i bruk kapitalmarkedet for å finne løsninger på samfunnsproblemer, sier Gløersen.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.