Siv Jensen legger frem stortingsmeldingen om Oljefondet tirsdag klokken 12.

I meldingen kommer det frem at Oljefondet ikke skal få lov til å investere i aksjer som ikke er notert på børs, såkalte unoterte aksjer.

— Det vil utfordre helt sentrale kjennetegn ved forvaltningsmodellen, som lave kostnader, en indeksnær forvaltning og stor grad av åpenhet, sier Jensen under pressekonferansen.

På ytterligere spørsmål om grunnen til denne avgjørelsen, utdyper hun:

— Vi har gjort en grundig vurdering. Det skyldes rett og slett at vi er opptatt av omdømmet til fondet. Åpenhet er spesielt viktig. Det er sannsynlig at informasjon ikke ville være tilgjengelig for allmennheten.

Ny vurdering av unotert infrastruktur

Jensen vil for tredje gang vurdere unoterte investeringer i infrastruktur, men denne gangen innenfor miljømandatene.

— Vi har vurdert investeringer i infrastruktur ved to anledninger. Regjeringens vurdering var å ikke åpne for investeringer i infrastruktur nå. Vi skal vurdere om unoterte investeringer i infrastruktur kan gjøres innenfor miljømandatene, sier Jensen.

Det dreier seg i så fall om investeringer i fornybar energi, som solcellepaneler og vindparker. Jensen tar sikte på å legge frem vurderingene i neste års stortingsmelding.

Et stortingsflertall av Arbeiderpartiet, KrF, SV og Venstre har vært positive til at Oljefondet skal kunne investere i infrastruktur, men fikk ifjor «nei» for andre året på rad.

Selv om Oljefondet foreløpig ikke har kunnet investere direkte i infrastruktur, har fondet flere investeringer i sol og vind gjennom aksjene i miljøporteføljen.

Oljefondets miljøportefølje var ved utgangen av 2017 på 75 milliarder kroner. Blant investeringene er verdens største vindpark-selskap, kinesiske China Longyuan.

Norges Bank har også foreslått at Oljefondet skal ut av olje- og gassaksjer. Finansdepartementet har nedsatt en ekspertgruppe som skal vurdere dette.

Mangeårig debatt

Det har i flere år vært diskutert om Oljefondet skal få lov å investere i unoterte aksjer.

I dag kan Oljefondet investere i aksjer og obligasjoner som er børsnoterte, samt direkte i eiendom.

På nyåret anbefalte en ekspertgruppe nedsatt av Finansdepartementet at Oljefondet bør få muligheten til å investere i unoterte aksjer. Norges Bank, som forvalter fondet, har også ivret for slike investeringer.

Ett argument for slike investeringer er at det er blitt færre selskaper som tas på børs og flere som tas av børs nå enn tidligere. Mange selskaper er privateid og eid av oppkjøpsfond (private equity-fond).

Finansdepartementet har de siste årene, når det har sagt nei til unoterte aksjer ved tidligere anledninger, argumentert for at oljeformuen bør spres på mange små likvide verdipapirer.

Det vil i praksis si børsnoterte aksjer og obligasjoner over hele verden, som gir bedre transparens og kontroll.

Infrastruktur

Regjeringen gjorde det klart i statsbudsjettet for 2018 at spørsmålet om infrastruktur ikke ville bli vurdert nok en gang.

Flere i opposisjonen og miljøbevegelsen har presset på for at det åpnes opp for investeringer særlig i grønn infrastruktur.

Finansdepartementet sa nei i 2016, men fikk i hjemmelekse fra Stortinget å utrede dette ytterligere.

Det endte med nok et nei i 2017 etter behandling i Stortinget. Men etter at Høyres landsmøte sa ja til infrastruktur i helgen, har dette på nytt blitt aktualisert.

Utsetter beslutning om flytting av fondet

Siv Jensen varsler tirsdag at hun trenger mer betenkningstid før hun konkluderer om hvorvidt Oljefondet bør ut av Norges Bank.

Tidligere finansråd og sentralbanksjef Svein Gjedrem foreslo i fjor sommer å flytte fondet ut av banken og inn i et eget særlovsselskap underlagt Finansdepartementet.

Jensen vet ikke når departementet vil komme tilbake til Gjedrem-utvalget.

Forslagene i stortingsmeldingen skal diskuteres av Stortingets finanskomité under en høring om Oljefondet før sommeren.

Da Gjedrem offentliggjorde utvalgets avgjørelse i fjor, la han ikke skjul på at det er mye som står på spill. Gjedrem uttalte til DN at han frykter fondet blir et statsbudsjett nummer to, som tappes til gode formål.

– Skrekkscenarioet er at pengene forsvinner, sa Gjedrem.

– 8000 milliarder kroner?

– Ikke over natten, men det har tatt kort tid å bygge det opp, og det kan forsvinne nokså fort. Det har man erfaring fra i mange land. Det viktig at man er veldig klar på målene for forvaltningen. Det vil ikke være forsvarlig å ha et annet mål enn at man skal ha høy avkastning, svarte Gjedrem.

Saken oppdateres fortløpende.(Vilkår)

Handelskrigen mellom USA og Kina forklart på 102 sekunder
DNs kommentator Bård Bjerkholt om frykten med handelskrigen mellom USA og Kina
01:42
Publisert: