Fredag ettermiddag la Siv Jensen frem den årlige stortingsmeldingen om Oljefondet. Her åpner finansministeren for at Oljefondet kan investere i fornybar infrastruktur:

Oljefondet får investere i fornybar infrastruktur innenfor rammen av miljømandatene. Rammen økes fra 60 til 120 milliarder kroner. Grensen for fornybar infrastruktur settes til to prosent av fondet «for å ramme inn risikoen».

Maks to prosent

Finansdepartementet har tidligere vært lunkne til fornybar infrastruktur, men etter press fra Stortinget åpnes det nå opp for dette.

I dagens miljømandater er det noterte aksjer og obligasjoner til en verdi av 57 milliarder kroner ved årsskiftet. Når rammen økes, betyr det at fondet kan ha ytterligere 60 milliarder kroner plassert direkte i fornybar infrastruktur, som vindmøller, solparker og vannkraftanlegg.

120 milliarder kroner i grønne investeringer, inkludert infrastruktur, utgjør rundt 1,3 prosent av Oljefondets verdi. To prosent av fondet, som er maksgrensen for infrastruktur, utgjør 180 milliarder kroner med dagens fondsverdi. Men gitt at fondet må ta hensyn til at fondet kan falle i verdi ved kraftig aksjefall, må det ligge en del under denne grensen.

Jensen pleier å få en del kjeft fra miljøbevegelsen, men i går var det litt mer jubel enn det pleier fra Framtiden i våre hender, Greenpeace, Bellona og WWF.

Nye kullkriterier

Finansdepartementet foreslår også en innstramning av kullkriteriet: Det innføres absolutte terskler, som settes til 20 millioner tonn for kullutvinning og 10 000 MW for kullkraftkapasitet. Grensen på 30 prosent kullvirksomhet i et selskap beholdes. Det betyr at et selskap som er store på kull, men har mye annen energi i miksen, nå kan bli kastet ut av fondet.

SVs Kari Elisabeth Kaski varsler at partiet vil foreslå å også utelukke alle selskaper som bygger nye kullkraftverk.

Ifølge Framtiden i våre hender vil RWE, Glencore og BHP Billiton bli omfattet av det nye kullkriteriet. Selskaper som omfattes av innstramningen utgjør 36 milliarder kroner, ifølge beregninger organisasjonen har gjort.

– Siv Jensen gjør en vellykket vårrengjøring av Oljefondet. Nå kaster vi ut kullgigantene som ble igjen etter forrige runde i 2016. Dette vil få stor virkning, for vi vet at mange andre store fond følger etter når Oljefondet foretar seg noe. Neste steg må være å kaste ut selskaper som planlegger nye kullkraftverk, sier Anja Bakken Riise, leder i Framtiden i våre hender.

Løser Kina-problem

Av andre forslag finansministeren kom med var at obligasjoner i fremvoksende markeder tas ut av referanseindeksen. Men fondet kan investere i denne typen obligasjoner som en del av den aktive forvaltningen.

Dette gjør at Oljefondet slipper å kjøpe enorme mengder kinesiske statsobligasjoner når dette tas inn i referanseindeksen som Finansdepartementet tar utgangspunkt i når det fastsetter fondets indeks.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.