Fredag kollapset den amerikanske nisjebanken Silicon Valley Bank, som hadde en lang rekke teknologi- og oppstartsselskaper på kundelisten, etter at en strøm av kunder på kort tid ville ta ut pengene sine av frykt for bankens overlevelsesevne. Banken hadde bokført langsiktige obligasjoner som om de skulle holdes til forfall, men da kundene ville ta ut innskuddene, måtte banken realisere store tap.
Egenkapitalen var tapt, og banken trengte påfyll. Kundene strømmet til for å ta ut penger, og banken fikk et uløselig likviditetsproblem. Flere har riktignok pekt på SVB som et ekstremtilfelle, ettersom banken tok stor risiko og ikke hadde rentesikret porteføljen i det hele tatt.
Sjeføkonom Frank Jullum mener SVB er et bilde på noe mye større.
– Det her er kanarifuglen i gruven. Det som bekymrer meg er ikke at en nisjebank går over ende, men at det ikke var noen som visste at banken i praksis var insolvent, sier Jullum.
– Vil ikke være mulig
Hverken reguleringsmyndigheter, analytikere eller revisjonsfirmaet uttrykte bekymring for SVB. Av de 27 analytikerne som fulgte selskapet var det kun én som anbefalte salg av aksjen. Revisjonsfirmaet KPMG vurderte selskapet som relativt trygt bare få uker før banken kollapset.
– Vi har lullet oss inn i en fortelling om at bankene er så godt kapitalisert og regulert, og så kommer en bank av SVBs størrelse og går over ende. Revisjonsbyrået og ratingbyråer har oversett risikoen totalt. SVB viser at man oppdager slike ting først når bankene må selge unna aktiva, og det viser seg at de er mye mindre verd enn antatt.
Jullum mener det grunnleggende problemet er at aktørene slipper å føre eiendeler til reell markedsverdi. Jullum trekker frem næringseiendomsfond og PE-fond som er investert i unoterte aktiva, og at mange av disse har mye bankfinansiering.
– Aktører har kjøpt ting og finansiert det til en lav løpende rente, men også en lav løpende avkastning. Plutselig er finansieringskostnaden høyere enn du får i løpene avkastning, og da klarer du ikke betjente gjelden. Mange vil ikke kunne møte økte sikkerhetskrav. Dermed må de selge unna eiendeler, som plutselig viser seg mindre verd enn långiver tror.
Det vil skape en reprising av markedet som gjør det nødvendig å hente mer egenkapital, i flere tilfeller til store rabatter, sier Jullum.
– For noen vil det ikke være mulig å hente mer egenkapital. Man vil nå et punkt hvor noen må gi opp og si at dette klarer vi ikke. En ting er statsobligasjoner, men tenk deg alt som er kjøpt av PE-fond og næringseiendomsfond. Det er en betydelig lavere verdi på deres eiendeler enn det er bokført til i balansen.
Mange av disse aktørene har opplevd voldsom vekst de siste årene, drevet av lave renter og andre pengepolitiske støttetiltak, med billig finansiering i både obligasjons- og bankmarkedet.
– Et av problemene er at det er flere aktører utenfor det regulerte banksystemet som har samme forretningsmodell som SVB. Det er flere tikkende bomber. Dette kan bli ganske ekkelt, så lenge rentene øker og forblir høye.
– Har en kostnad
Allerede søndag la amerikanske myndigheter frem flere krisetiltak for å hindre en nasjonal bankkrise og potensiell nedsmelting av finansmarkedene. Myndighetene garanterer for innskuddene i kriserammede banker og tilbyr bankene kortsiktige lån til gunstige vilkår for å kunne møte kunders krav om å ta ut penger.
Markedet leter nå med lys og lykte etter svakheter hos andre banker. Onsdag falt en rekke europeiske bankaksjer kraftig. Credit Suisse falt på det meste mer enn 30 prosent etter at det er avdekket «betydelige svakheter» i bankens regnskapsføring og bankens største eier sa nei til å spytte inn mer penger.
Oslo Børs falt hele 3,74 prosent og Norges største bank DNB endte med en nedgang på 4,25 prosent.
– I en situasjon der flere og flere større aktører blir nødt til å selge unna aktiva til en mye lavere verdi enn den bokførte verdien, vil det presse ned aktivaverdiene i alle markeder. Det er naturlig å tenke seg at dette vil ha en stor effekt på finansmarkedene, dersom dette skjer i stort omfang, sier Jullum.
– Reaksjonen vi har sett i rentemarkedet de siste dagene, illustrerer hvilken effekt dette potensielt kan få. Det har en kostnad å forfølge inflasjonen, og den balansegangen blir enda vanskeligere for sentralbankene nå.
Fallende kredittvekst
Tiffany Wilding, økonom i investeringsselskapet Pimco, skriver i en analyse at SVB og den påfølgende panikken i markedet kan være det som fører til en resesjon.
Hun viser blant annet til at man ikke trenger en 2008-lignende «nedgiring» i markedet for å kjøre økonomien i grøften, men at fallende kredittvekst alene kan være nok til sette bremsene på videre bnp-vekst.
– Det er veldig god grunn til å tro at kredittveksten, som allerede var dalende, vil sakke enda mer akterut som en direkte konsekvens av hendelsene de siste dagene, til tross for grepene fra Fed og amerikanske myndigheter.
Hun trekker frem flere faktorer, blant annet at regionale banker vil bli mer forsiktige med å ta høy risiko på kortere sikt i møte med en frykt for plutselige uttak i store mengder og reguleringen som kan bli strammet inn. Hun viser også til at lave innskuddsrenter for kundene gjør det mer attraktivt å sette penger utenfor banken.
– Innskuddsrentene har ikke holdt følge med renteøkningene fra Fed, noe som gjør pengemarkedsfond til en bedre investering enn å sette pengene i banken. Samtidig kan ikke bankene bare sette opp innskuddsrenten uten at det vil få konsekvenser: Det vil gjøre at netto rentemargin faller, og i sin tur bidra til volatilitet i aksjekursene.
– I verste fall kan en økning av innskuddsrentene gjøre at noen banker begynner å tape penger hvis de betaler mer for innskudd enn det de får i avkastning på andre verdipapirer, sier hun.
Det samlede bildet er økt risiko for resesjon, ifølge økonomen, som også stiller spørsmål om det kan være mer «bortgjemt» risiko.
–Det er vanskelig å se for seg at dette ikke også vil få konsekvenser for det brede gjeldsmarkedet. Brorparten av det private gjeldsmarkedet er strukturert på flytende rente med begrenset hedging mot styringsrenten, og blir i stor grad benyttet av selskaper som allerede har en høy gjeldsgrad og er utsatt for økonomiske sykluser. Generelt kan det hende bankene er velkapitaliserte, men det er fortsatt risiko for «runs».
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.