Høsten 2017 ble fondet Skagen Insight opprettet. Tomas Johansson fikk jobben som forvalter av aksjefondet, etter en forrykende karriere. Johansson fikk jobben etter å ha utdannet seg til siviløkonom, sivilingeniør og jurist på fire år, før han fikk jobb i det svenske aktivistfondet Cevian som 25-åring.
Vinneroppskriften skulle være å herme etter de beste aktivistfondene globalt. Så langt i år ser ikke oppskriften ut til å fungere i det hele tatt. Fondet har falt med 18,22 prosent mot en referanseindeks som er opp 0,52 prosent. Dette gjør Skagen Insight til det globale fondet som har prestert dårligst i 2018. Det er også Skagenfondenes dårligste fond sammenlignet med indeksen de måles mot.
Det er Tomas Johansson som forvalter verdier for 221 millioner kroner i Skagen Insight. Da fondet ble startet opp, forklarte han strategien på følgende måte:
– Vi ser etter selskaper som er fundamentalt undervurdert og der det er en aktiv minoritetsaksjonær som kjemper for å få gjennomført verdiskapende tiltak, sa Johannson.
Skagen Insight er et av mange Skagen-fond som sliter. Så langt i år er det bare to av seks fond som har prestert bedre enn referanseindeksen.
«Skyggeaktivistfond»
Skagen Insights filosofi er å være noe de selv kaller et «skyggeaktivistfond». Et aktivistfond kjennetegnes ved å ta betydelige eierposisjoner i utvalgte selskaper med den målsetning om å utøve et aktivt eierskap og styre selskapet i en bestemt retning. Et «skyggeaktivistfond» skal følge de beste aktivistfondene og investere parallelt med dem. Dette er en strategi Johannson fortsatt sverger til.
– Så langt har 2018 vært et vanskelig år for aktivistinvestorer. Kortsiktig avkastning for skyggeaktivister har derfor vært lite tilfredsstillende, skriver Johansson i en epost til DN.
Johansson peker på usikre makroøkonomiske forhold, for eksempel den pågående handelskrigen mellom USA og Kina, som grunnen til at fondet har prestert dårlig. Han mener dette i større grad går utover aktivistfond fordi selskapene de er involvert i ofte skal gjennom en endringssprosses. Dette gjør disse selskapene mer volatile, og «mainstream»-investorer stoler ikke på at selskapene vil endres til det bedre, ifølge Johansson.
– Men dette er faktisk positivt i en lengre tidshorisont, da dette kan skape et bedre grunnlag for forandring, mener Johansson.
Ser mot Japan
Skagen Insights største investering ved utgangen av oktober var det tyske industrikonsernet Thyssenkrupp. På eiersiden var Johannsons tidligere arbeidsgiver Cevian Capital. Selskapet har så langt i år falt med over 30 prosent. Johansson mener at dette er et eksempel på et selskap der aksjonistinvestorer faktisk har hatt en innvirkning.
– I dette tilfellet identifiserte vi i fjor at selskapet ville splittes opp. Vi venter fortsatt på at markedet skal respondere på denne avgjørelsen som vil gi høy avkastning til aksjonærene.
Skagen-forvalteren ser nå mot det japanske markedet, og mener de pågående endringene innen eierstyring vil gjøre japanske selskaper mer konkurransedyktige. Han mener en del selskaper allerede handles for priser som er «bisarre».
– Et eksempel som Skagen Insight nylig investerte i, er selskapet Pasona Group. Dette er det tredje største bemanningsfirmaet i Japan, og tror det eller ei, det handles med langt lavere verdi enn det burde, da markedsverdien er overskygget av et av sine børsnoterte datterselskaper.
Johansson har stor tro på at fondet i fremtiden vil gi god avkastning i fremtiden.
– Vi vil fortsette med den samme strategien og er overbevist om at dette er den rette tingen å gjøre på lengre sikt.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.
