Innen 30. september skal Skatteetaten motta finansopplysninger fra 50 land om personer som er skattepliktige i Norge. Da blir det et nytt samarbeid startet om automatisk utveksling av informasjon mellom landene. Etter hvert vil over 100 land omfattes i ordningen.
Det er dårlig nytt for nordmenn som har penger gjemt i skatteparadiser. Ifølge en forskningsrapport fra september var 76 milliarder norske kroner gjemt i skatteparadiser i 2007.
– Vi har nylig oppfordret folk i Norge til å benytte seg av frivillig retting. Å få det innvilget baserer seg på at vi ikke kjenner til det man rapporterer. Det blir mye vanskeligere for dem når vi får mer informasjon. Så noen burde kjenne sin besøkelsestid, sier skattedirektør Hans Christian Holte.
Mange kommer
Frivillig retting gir skattebetalere en mulighet til å få fastsatt riktig skatt i ettertid. Du slipper straff og tilleggsskatt så lenge du kommer til Skatteetaten på eget initiativ og oppgir all relevant informasjon.
I løpet av 2015 meldte 515 personer om skjulte formuer og inntekter til Skatteetaten – en økning på 34 prosent fra 2015. I de siste ti årene har 1900 personer meldt fra til Skatteetaten om skjulte inntekter og formuer – noe som har resultert i en økning av skattbare inntekter med om lag 2,4 milliarder kroner, og formuer med rundt 65 milliarder kroner. Dette er basert på de siste tallene fra Skatteetaten.
Men med den nye informasjonsutvekslingen vil det altså bli langt vanskeligere for dem som prøver å unngå dette og finne smutthull. Da må vi jobbe mer målrettet mot å oppdage og tette slike smutthull. Dette er et betydelig skritt i riktig retning, men jeg tror ikke det løser alle utfordringene vi har, sier Holte.
Han opplyser om at Skatteetaten har fått et økt antall henvendelser om frivillig retting den siste måneden.
Mindre enn ventet
Basert på forskningen til professor Annette Alstadsæter ved NMBU og hennes kolleger, hadde norske husholdninger 76 milliarder kroner i skatteparadiser i 2007. Det var imidlertid bare 3,5 prosent av bruttonasjonalproduktet, noe som er langt under snittet. I De forente arabiske emirater var over 70 prosent av bnp plassert i skatteparadiser i 2016.
– Enkelte norske husholdninger har store midler i skatteparadiser, det ser vi i den nye forskningen. Jeg ønsker å understreke at dette er ikke ulovlig i seg selv, men utfordringen ligger i muligheten til hemmelighold og at verdier ikke oppgis til beskatning. Samtidig ser vi at Norge ligger ganske langt under gjennomsnittet, og det vitner om god skattemoral, sier Holte.
Han opplyser om at Skattedirektoratet ikke har nye tall på hvor mye penger nordmenn gjemmer i utlandet, men sier at antallet frivillige retninger sier noe om at en del skattytere har inntekt og formue i utlandet uten at det er oppgitt.
– Basert på forskningen kan det være noe mindre plassering av norske midler enn vi trodde. Samtidig er det selvsagt store summer, og vi må prioritere ressurser på dem som bevisst unndrar skatt. Det er godt å se at Norge er under gjennomsnittet, sier han.
Nye paradiser
Hong Kong har vokst frem som et av de fremste skatteparadisene i de siste årene, ifølge forskningen til Alstadsæter. Samtidig benytter færre seg av tradisjonelle skatteparadiser som Sveits.
– Neste år kommer over 50 land til, og noen av de er sett på som utfordrende land tidligere når det gjelder tilgang til opplysninger – blant annet Hong Kong og Singapore, sier Holte.
Vanligvis har slike avtaler en klar effekt, forteller han.
– Fra slutten av september vil det være en stor innføring av automatisk rapportering av bankinformasjon mellom skattemyndigheter i forskjellige land. Vi har tidligere sett en nedgang i plasseringen av formue i skatteparadiser når avtaler om informasjonsutveksling signeres, sier Holte. (Vilkår)
