Denne saken ble publisert i august 2018 og hentes frem igjen i forbindelse med de offisielle ligningstallene som slippes 7. november.
I fjor steg markedsverdien på alle kryptovalutaer i omløp med 549 milliarder dollar. Den desidert største digitale valutaen, bitcoin, sto for godt over en tredjedel av verdiskapingen.
En undersøkelse fra Norstat viste i februar at rundt 200.000 nordmenn eier bitcoin.
Noen har tjent mer enn andre.
Ingen formue
Harstadværingene Philip Eriksen (22) og Roy Arne Olsen (22) har tidligere opplyst at de har tjent flere millioner kroner på bitcoin. Fra en låve i indre Troms har de to utvunnet bitcoin selv ved hjelp av kraftige maskiner.
Begge har gitt intervjuer i Tromsø-avisene Nordlys og Itromsø, samt Harstad Tidende der de har sagt at de eier bitcoin for flere millioner kroner. Det viser seg derimot ikke i ligningstallene.
Både Eriksen og Olsen står oppført med null kroner i formue og en inntekt på henholdsvis 105.000 kroner og 150.000 kroner i ligningen for 2017. Eriksen skattet i fjor 29.000 kroner, mens Olsen hadde en utlignet skatt på 45.000 kroner.
– Å ha en urealisert millionformue i kryptovaluta etter to år er en fantastisk mestringsfølelse, sa Olsen til Harstad Tidende like før nyttår.
Kryptovaluta regnes som formuesgode på lik linje med aksjer. Gevinst ved salg av kryptovaluta skal også skattes av. Dersom du har tapt penger på kryptovaluta kan du få skattefradrag på tapet.
Vil ikke lenger ha oppmerksomhet
Eriksen og Olsen har også latt seg intervjue i Finansavisen. Ifølge avisen har Philip Eriksen brukt noe av gevinsten fra bitcoinutvinningen på både bil og Rolex-klokke, og en leilighet i Tromsø.
Eriksen opplyste rundt juletider at han hadde en formue på rundt 34 bitcoin. Da bitcoin traff sin topp den 16. desember i fjor, var 34 bitcoin verd rundt 5,5 millioner kroner. I et intervju med Itromsø ville ikke 22-åringen oppgi nøyaktig antall bitcoin han sitter på, men sa at det var «ganske mye mer» enn det.
DN gjorde først et intervju med Eriksen. Siden trakk han alle sitatene og ønsker nå ikke å kommentere saken. Han sier at han og Olsen er blitt enige om at de ikke lenger ønsker mer oppmerksomhet i mediene.
Olsen ønsker ikke å kommentere saken utover at han har trukket seg tilbake fra utvinningen av bitcoin. Begge ble stilt spørsmål om hvordan de kunne oppgi at de har bitcoin for flere millioner kroner uten å ha en ligningsformue. De ble også spurt om de visste at kryptovaluta skulle rapporteres. De ønsket ikke å avgi noen kommentarer.
I intervjuet med Itromsø sa Eriksen at det garantert er mange som ikke rapporterer inn på skattemeldingen, enten fordi det er for avansert, eller fordi de ikke vil.
– Man får tilleggsskatt hvis man ikke rapporterer, men det er litt vrient for Skatteetaten at de ikke vet hvem som har bitcoin og ikke, sa han videre.
Må selv rapportere
Seksjonssjef Astrid M. Dugstad Tveter i Skattedirektoratet sier skattepliktige personer selv fastsetter grunnlaget for sin formues- og inntektsbelastning.
– Den som har kjøpt, solgt, minet eller har verdier plassert i virtuell valuta som for eksempel bitcoin, må selv rapportere dette i skattemeldingen, sier hun, og understreker samtidig at hun uttaler seg på generell basis og at Skatteetaten ikke kommenterer enkelttilfeller.
Hun påpeker at skattemessig formue fastsettes på grunnlag av skattyters eiendeler og gjeld. Det betyr at dersom du har kryptovaluta for to millioner kroner, og fradragsberettiget gjeld på to millioner kroner, for eksempel boliglånet ditt, vil din netto skattemessige formue være null kroner.
Kan fortsatt endre skattemeldingen
– Mistenker dere at mange med verdier i digital valuta lar være å rapportere det inn?
– En utfordring med kryptovaluta er at Skatteetaten ikke får dette innrapportert automatisk av en tredjepart, som med andre typer grunnlagsdata. Erfaringen er at det oftere gjøres feil, både bevisst og ubevisst, med slike opplysninger, sier Dugstad Tveter.
Dersom man oppdager at man har levert inn feil i etterkant, men likevel unnlater å oppgi riktige opplysninger eller gir ufullstendige opplysninger, kan det medføre tilleggsskatt.
– Har dere noen rutiner for å følge opp og skattlegge personer man har grunn til å tro sitter på store verdier i digital valuta?
– Skatteetaten har generelt tilgang til opplysninger fra flere kilder enn den informasjonen vi får fra skattyter gjennom skattemeldingen, og benytter ulike kontrollmetoder, både når det gjelder å spore opp verdier, og for å kontrollere om skattyter har gitt riktige og fullstendige opplysninger, sier Dugstad Tveter.
Har man levert feil opplysninger kan man i utgangspunktet, innenfor visse frister, fortsatt endre opplysninger i tidligere leverte skattemeldinger slik at det blir riktig.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.
