Ottar Ertzeid har vært leder for DNB Markets, Norges desidert største meglerhus, i 15 år. Dette miljøet i Bjørvika i Oslo er nesten alltid med når investorer, selskaper eller banker av en viss størrelse fra utlandet gjør en handel i Norge.
Torsdag ble det kjent at investorer i utlandet urettmessig har fått tilbakebetalt inntil 460 milliarder kroner i utbytteskatt fra flere europeiske land. Ingen norske banker skal være involvert.
«Har alltid sagt nei»
Bare én mindre transaksjon hadde vært innom Norge via en utenlandsk bank, og det ble avslørt av Skatteetaten for tre år siden.
Den enorme skattesvindelen ute i Europa minner Ertzeid om lignende henvendelser hos DNB Markets fra han tok over jobben i 2003. I årene frem mot finanskrisen for ti år siden var investorene og banker kreative for å slippe skatt på utbytte.
– I hele perioden har det internasjonalt vært vanlig å bruke banker i et annet land som mellomledd for å spare skatt. Hos DNB har vi alltid sagt nei til det, sier Ertzeid.
Alle slike saker handler om å spare kildeskatt på utbytte – i Norge på 25 prosent. Pengene kan, enkelt forklart, spares ved å parkere pengene i en kort periode hos en bank i et land som ikke betaler skatt på utbytte.
Investorer og banker i utlandet tok kontakt for å bruke en norsk bank som mellomledd i en vanlig – men omstridt – metode. Dette er en annen metode enn det som ble avdekket som svindel denne uken.
– Vår holdning har lenge vært at det er tvilsomt om den «vanlige» ordningen er lovlig, fordi eneste formål er å unngå skatt, sier Ertzeid, og legger til:
– DNB sa nei i flere år før de sluttet å ringe til oss. Etter hvert forsto disse aktørene at DNB har en annen holdning enn banker i andre land.
En ekstrem variant
Utbyttesvindelen på kontinentet handler om en langt mer utspekulert metode: Investorene har for eksempel bedt om å få refundert penger som aldri er beskattet, og det har gjerne vært flere tilbakebetalinger for samme, fiktive skattebeløp. Store banker på kontinentet har bidratt i svindelen.
Om grunnen til at norske banker slipper unna, sier Ertzeid:
– Norge har et bedre system utenfor bankene som hindrer at flere aktører kan kreve refusjon for samme kildeskatt. Det har bidratt til at Norge ikke er rammet av svindelen.
I flere land er det bankene som rapporterer skattepliktige beløp til myndighetene, men i Norge blir grunnlaget for kildeskatt – aksjeeiere registrert på utbyttedagen – meldt inn fra et elektronisk register hos Oslo Børs VPS.
Skattedirektør Hans Christian Holte i Skattedirektoratet mener det gjør svindel vanskeligere:
– Jeg tror vi har systemer i Norge som gir relativt sett bedre kontrollmuligheter på flere områder enn i de fleste europeiske land. Derfor er vi godt rustet til å hindre denne form for svindel, sier Holte.
«Er veldig kreative»
Samtidig advarer skattedirektøren om sofistikerte svindlere:
– De kriminelle har vist at de er veldig kreative for å få tilbakebetalt skatt urettmessig, og vi må være på utkikk etter nye metoder hele tiden.
– Kan det dukke opp lignende saker i Norge?
– Så langt har vi ingen grunn til å tro det. Vi har styrket kontrollen og jobber mye med sakskomplekset, sier Holte.
Et stort team hos Skatteetaten jobber i dag med å undersøke transaksjoner knyttet til utbyttebeskatning.
Finner ikke norske banker
Bedrageriet har særlig rammet skattesystemet i Danmark, Belgia, Tyskland, Frankrike og Italia. Sakene omfatter store banker som britiske Barclay’s, Deutsche Bank og store investeringsbanker som Bank of America Merrill Lynch, JP Morgan og Morgan Stanley.
Holte sier arbeidet i Norge startet da en sak som ble rullet opp i Danmark knyttet til ulovlig skatterefusjon i av over 12 milliarder danske kroner. I tillegg til én konkret sak, avverget Skatteetaten ytterligere ti transaksjoner i Norge på til sammen 350 millioner kroner.
– Fellesnevneren i sakene er krav om refusjon av kildeskatt på utbytte på sviktende grunnlag. Det er forsøkt blant annet med fiktiv dokumentasjon som viser eierskap til aksjer de ikke har eierskap til i utbytteperioden.
– Har norske banker vært involvert i disse sakene?
– Det har vi ikke sett noen tegn til. Sakene fra den gang omhandlet internasjonale banker og investeringsbanker.
– Er norske investorer involvert?
– Vi har ingen indikasjon på det heller, sier Holte.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.
